Fienden vi må bli venn med

Plast er blitt «alles» fiende, men nå maner marinbiolog Guri Sogn Andersen til et miljøvennlig samliv med den.

 

– Plastforsøpling er et stort problem, men det er urealistisk å tro at vi kan kutte ut bruken av den. Samfunnet er avhengig av plast, påpeker Andersen, som jobber som forsker ved NIVA, Norsk institutt for vannforskning.

Les også: Studie i Storbritannia: Fant plast i hver eneste hval, sel og delfin som ble undersøkt

– Kan være løsningen

«Plast kan være løsningen der andre materialer er for tunge, for sprø, for fleksible eller legger beslag på for mye av våre begrensede naturressurser om de skal produseres», skriver Andersen i sin rykende ferske bok, «Å se en havhest dø», med undertittelen «Forestillinger og fakta om plast i havet».

– Hvorfor denne tittelen?

– Den kommer fra en opplevelse på Svalbard. Jeg så havhest som lå på en steinstrand ved Ny-Ålesund, blant så utrolig mye plastsøppel inneklemt mellom steinene. Søppel som ikke burde være der, fordi det nesten ikke er folk der. Det var der ideen om boka startet, svarer Andersen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Magen full av plast

For mange ble funnet av en gåsenebbhval med magen full av plastposer, ved Sotra i Hordaland for to år siden, en vekker. Det har siden vært en eksplosiv vekst i antallet strandryddere, folk har begynt å takke nei til plastposer i dagligvareforretningene i stort monn, og til og med politikere har tatt initiativ for å redusere plastforsøplingen (selv om et forslag mot engangsartikler i plast ble stemt ned av regjeringen og KrF i februar i fjor).

Problemet med plastforsøpling er likevel langt eldre enn som så.

I boka si forteller Andersen om eventyreren og vitenskapsmannen Thor Heyerdahl, som da han la ut på sin ekspedisjon med papyrusbåten Ra i 1969, jevnlig så plastsøppel, selv langt ute i Atlanterhavet.

– Problemet med plastforsøpling har blitt dokumentert siden 1970-tallet, først ved funn av plastbiter i magen på fugleunger som døde før de lærte å fly, opplyser Andersen.

Les også: Tragisk syn på Svalbard: Isbjørnunger spiser plast

– Mye synsing

Siden har det ballet på seg med den ene sjokkerende forskningsrapporten etter den andre fra alle mulige hold, både nasjonalt og internasjonalt, men likevel vet vi fortsatt på ingen måte nok om plastforurensningen, ifølge Andersen.

– Det er altfor mye synsing om marin forsøpling, som ikke har et vitenskapelig grunnlag. Mange tall som brukes om denne forsøplingen er basert på løse anslag. Det betyr at vi egentlig ikke vet så mye om denne forsøplingen, og det er alvorlig.

Les også: Fjerner plast i barnehager

Andersen viser til amerikanske forskere som har uttalt at mengden med plastsøppel som «lekker» ut i havet hvert år, ligger mellom 4,8 og 12,7 millioner tonn.

Denne differansen er veldig stor, påpeker Andersen, og kan tilsi at det kan være langt større mengder med plastsøppel i havet enn det man så langt har trodd.

– Tiltak vi iverksetter mot plastforsøpling må være basert på fakta, hvis vi skal kunne være sikre at dette er noe vi skal bruke energi på, understreker Andersen.

– Hvor mener du at vi må sette inn støtet?

– Vi må rydde opp og samle inn plast, men vi tenke lenger enn det. Vi må også se mer på utviklingen av alternative plastprodukter som det kan være lettere å gjenvinne. Vi må i tillegg finne måter plast kan brytes ned på. Det siste jeg har hørt om, er en sopp som kan gjøre det.

Les også: Forsker: Norge er et fangstnett for plastavfall

1.000-årsfribee

I boka si forteller Andersen også om da hun lekte med hunden sin med en frisbee, som så ble borte. Det kan gå 1.000 år før den blir helt borte, ettersom plast i utgangspunktet er et så bestandig materiale.

«Hvis vi snur denne tidsaksen (...) og lar den strekke seg 1.000 år tilbake i tid, ender vi på (...) perioden rett før slaget på Stiklestad, altså perioden der Olav Haraldsson ble konge og fartet rundt for å samle og kristne Norge», påpeker Andersen i den anledning.

Det er derfor til å forstå at hun tar til orde for en mer bevisst bruk av plast, både når det gjelder ny bruk og gjenbruk.

– Det er mye plast som ikke brukes på nytt av mange ulike årsaker, slik som mangel på kapasitet, mangel på steder å levere inn plasten, uvitenhet og sløvhet. Vi må gjøre om dette søppelet til noe med verdi, i tråd med målsettingen om en sirkulær økonomi.

Les også: Våren smelter fram møkkabyen

 

Andersens råd for mindre plastforsøpling

* Plukk fem søppelbiter fra bakken hver dag og sørg for at de havner i en lukket søppelbøtte.

* Deltar i ryddeaksjoner der du bor, på jobben, på hytta eller ved en trivelig strand.

* Finn en app du liker og registrer søppelet du finner.

* Gi bort eller selg brukbare ting.

* Vurder om gjenstander du er i ferd med å kaste, heller kan brukes til noe nytt.

* Sorter avfallet ditt og bruk riktig søppeldunk.

* Velg gode produkter som erstatter engangsartikler.

* Legg frukt og grønnsaker rett i bærenettet i butikken, i stedet for i plastposer.

* Vent med å vaske klær til det er absolutt nødvendig.

* Vask med så lav sentrifugehastighet som du føler du kan.