Ferske karbonfangst-kroner i revidert nasjonalbudsjett

Av Sofie Prestegård 

Etter det Dagsavisen erfarer får Norcem tilskudd fra staten for å gjennomføre forprosjektering av CO2-fangst på sitt anlegg i Brevik i Porsgrunn kommune i Telemark.  Det betyr at de får penger til å jobbe videre med CO2-fangst prosjektet.

Norcem produserer betongprodukter og har som mål å gjøre dette uten å slippe ut CO2, som skader klimaet. De startet med sine første testforsøk i 2013. Testprosjektet har pågått fram til 2017.

Siden 2015 har staten samarbeidet med tre industriaktører,  om å utvikle fullskala CO2-fangst fra norske industrianlegg: Norcem i Brevik, Yaras på Herøya og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud.

Dagsavisen har ikke fått bekreftet om regjeringen gir tilskudd til alle tre prosjektene, eller hvor mye som gis.

Men etter det Dagsavisen forstår åpner regjeringen for at også Klemetsrud skal kunne få tilskudd etter kvalitetssikring av nye opplysninger.

Endelig fasit kommer først når revidert nasjonalbudsjett legges fram tirsdag formiddag.

Les også: På Klemetsrud lykkes de med CO2-fangst

Press fra opposisjonen 

Prosjektene med CO2-fangst- og lagring er én av flere saker regjeringen i fjor ble pålagt av Stortinget å komme tilbake til i senere budsjetter, og Solberg har sagt at det skulle komme en sak til Stortinget i løpet av våren.

Opposisjon på Stortinget har i forkant av fremleggelsen  av revidert sagt at de forventer at regjeringen setter av nok penger i revidert nasjonalbudsjett til alle de tre nevnte prosjektene for karbonfangst.

– Norge har kompetanse, forskningsmiljøer og industri som gjør det mulig å innta en pådriverrolle i å utvikle ny teknologi. Globalt vil klimagassutslipp fra industrien forbli høye uten et omfattende teknologiskift. Her kan vi gå i front, har Arbeiderpartiets Else May Botten, uttalt til NTB.

Det langsiktige målet Stortinget har vedtatt er at regjeringen skal sikre at minst et anlegg for karbonfangst- og lagring blir realisert innen 2020. Dette er allerede skjøvet videre til 2022.

Les også: Kutt opp i røyk

Fikk kritikk i fjor 

I forslaget til statsbudsjett 2018, som ble lagt fram i fjor høst satte regjeringen av 509 millioner kroner til arbeidet med fangst og lagring av CO2. Men bare 20 millioner av dette ble avsatt til å utvikle fullskala anlegg for CO2-rensing i industrien. I statsbudsjettet for 2017 var denne posten på hele 360 millioner kroner.

Denne barberingen skapte usikkerhet hos de tre industriaktørene, og både LO og NHO raste.

1. mars var  også fire tidligere olje- og energiministere ute og oppfordret regjeringen til å fortsette satsingen på karbonfangst.

Tord Lien (Frp), Åslaug Haga (Sp), Terje Riis-Johansen (Sp) og Einar Steensnæs (KrF) skrev sammen en kommentar på NRK Ytring hvor de oppfordret Norge til å "fortsette å vise lederskap", når det gjelder CO2-fangst og lagring (CCS).

Les også: Spiker’n i kista for karbonfangst?

Usikkerhet om kostnader 

Statsminister Erna Solberg (H) anslo i fjor høst at det vil koste årlige milliardbeløp å gå videre i det hun beskrev som «neste fase» i arbeidet med CO2-fangst og lagring, skriver NTB.

Det har vært knyttet mye usikkerhet til kostnaden ved å videreføre og ikke minst fullføre et fullskala karbonfangst-prosjekt.

Etter første fase av prosjektet på Klemetsrud var ferdig, anslo Gassnova at prosjektet totalt ville koste mellom 7 og 12,6 milliarder kroner, skriver Aftenposten.

Det mente to uavhengige konsulentselskaper var for dyrt. Konsulentene fra Atkins og Oslo Economics mente prosjektet ikke ville være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og rådet regjeringen til å skrinlegge prosjektet.

Men regjeringen har latt alle de tre industriaktørene fortsette.

I mars ble det kjent at de samme analyseselskapene har regnet på nytt. Ifølge DN har prislappen økt til mellom 9 og 15 milliarder kroner dersom man viderefører ett av de tre prosjektene. Går man for alle, kommer prisen opp mot 20 milliarder.

Så sent som i april skal Søviknes ha bedt EU om pengestøtte. Det var under en større energikonferanse i Berlin han møtte EUs energikommissær Maros Sefcovic og ga uttrykk for et ønske om økonomisk støtte fra EU.

– Dette er et tungt løft for ett land. Det var mitt hovedbudskap til Sefcovic i dag, sa Søviknes til NTB etter møtet.

Olje- energiministeren har ikke ønsket å kommentere denne artikkelen.