Færre står klare til å redde

Siden 1980 har antall ansatte i beredskapsavdelingen i Oslo brann- og redningsetat gått jevnt nedover. I sommer er beredskapen på kun 47 konstabler.

- Jeg tror vi er på smertegrensen, sier Olaf Lingjærde, leder av Oslo brannkorpsforening. I et innlegg på nyemeninger.no tar Lingjærde et kraftig oppgjør med det han mener er for lav sommerbemanning ved beredskapsavdelingen.

Ikke mange nok

I tillegg til å drive brannslokningsarbeid har brann- og redningsetaten ansvar for redningsdykkertjeneste, innsats ved arbeidsulykker, trafikkulykker og for pasienttransport. Etaten settes inn ved de fleste uforutsette hendelser i Oslo kommune. I tillegg samarbeider de med flere andre kommuner.

Fordi det er vanskelig, for ikke å si umulig, å skaffe ferievikarer til beredskapsavdelingen, er etaten nødt til å senke bemanningen på sommeren slik at alle kan få avviklet ferie. Det fører igjen til at det ikke er nok mannskap på jobb til å bemanne alle bilene. Da settes biler ut av drift, skriver Lingjærde i sitt innlegg.

Dykkerteam for halv maskin

Lingjærde mener lav sommerbemanning gir en beredskapsavdeling med dårlig slagkraft. Det er spesielt kritisk med tanke på ulykker som kan skje når folk ferdes på sjøen.

- Drukning er minst like tidskritisk som brann. Ved drukning øker dødeligheten betraktelig hvert minutt. Med full beredskap klarer vi å nå Aker Brygge fra sentrum på fem minutter. Vi klarer også å nå de fleste vann i Oslo med sjanse for å redde liv, sier han.

Oslo brannkorps har to dykkerbiler - én på Briskeby, og en annen på Sagene. I sommer er én av disse ute av drift.

- Dermed har vi kun en enhet. Det gjør oss veldig sårbare. Hvis vårt dykkerteam er utenfor byen, og noen akutt forsvinner på en badestrand, har vi ikke beredskap, sier Lingjærde.

Grensene Pushes

I Oslo brann- og redningsetat sin risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2011 står det at vaktstyrken er tenkt å kunne håndtere en større hendelse et sted i byen, samt en livreddende innsats et annet sted i byen. Ved de siste tre store brannene i Oslo hadde ikke dette vært mulig, mener Lingjærde.

I tillegg mener han den lave bemanningen kan gå ut over de ansatte.

- Å være røykdykker er fysisk veldig krevende. Man går ned én til to kilo vann på ett dykk, og vi har grenser på to innsatser per brann før du skal ha en lengre pause, hvile og drikke. Disse grensene blir nå pusha på grunn av at vi har mangel på røykdykkere, sier Lingjærde.

Han understreker imidlertid at han ikke er ute etter å skape en protestaksjon.

- Dette er mer et spørsmål til de som styrer og steller i Oslo. Har de den beredskapen de tror de har, og som Oslos befolkning fortjener å ha? spør Lindgjærde.

- Slik jeg ser det, er spørsmålet dette: er vi villige til å ta en kalkulert risiko ved å ha så lav bemanning som vi har? Eller vil vi kreve noe annet?

- Forsvarlig

- Det er en utfordring at brann- og redningsetaten får ansvar for veldig mange beredskapsområder. Det trekker ressurser, sier brannsjef i Oslo, Jon Myroldhaug.

Han mener likevel sommerbemanningen er god nok.

- Sommerbemanningen er lagt ut ifra det vi tåler økonomisk, og jeg vil si at den er forsvarlig. Vi har gått litt ned i forhold til standardberedskapen, men det er en utfordringer for alle nødetater. Så beredskapen er forsvarlig, selv om den er på et minimum, sier han.

Når det gjelder spørsmålet om drukningsulykker, peker Myroldhaug på at risikoen for samtidige hendelser ikke er stor.

- I utgangspunktet har vi én dykkerbil som alltid går. I tillegg har vi én som er ute av drift. Dersom det skulle skje at vi får to slike hendelser samtidig, er det mulig å flytte mannskap over på den bilen som er ute av drift, sier han.

- Vil ikke det i så fall ta lang tid?

- Det kan være noe tilfeldig hvor lett det er å gjøre om på beredskapen. Det avhenger av hvor mange redningsdykkere vi har på jobb, sier Myroldhaug.