Færre eldre med lavinntekt

På slutten av 1990-tallet hadde så mange som én av fire alderspensjonister vedvarende lavinntekt som gjorde at de havnet under EUs fattigdomsgrense (lavere enn 60 prosent av medianinntekten i befolkningen). I perioden 2012–2014 hadde denne andelen sunket til 10 prosent. Men aleneboende minstepensjonister skiller seg fortsatt ut som en gruppe som er sterkt overrepresentert blant dem som havner under fattigdomsgrensen.

– Den tradisjonelle statistikken basert på husholdningens disponible inntekter viser at en betydelig del av enslige eldre personer over 67 år har inntekt under fattigdomsgrensen, sier Rolf Aaberge, forsker i Statistisk sentralbyrå. Han mener det blir feil å begrense seg til å se på hva den enkelte har i rene inntekter når man skal måle fattigdom.

– Denne statistikken er ufullstendig fordi verdien av å være mottaker av gratis eller subsidierte offentlige tjenester som helse, pleie og omsorg ikke er tatt med i beregningsgrunnlaget til denne statistikken. Tar man hensyn til verdien på disse tjenestene er det få eldre som blir regnet som fattige, sier Aaberge.

Han tror pensjonistene vil komme godt ut av det i årene som kommer.

– Det skyldes at de som blir pensjonister i de kommende årene har opparbeidet seg større pensjonsrettigheter enn flertallet av dagens pensjonister. I tillegg er utdanningsnivået høyere og jobbene har vært mindre eksponert for helserelaterte skader. Det vil kunne gi en gunstig helseeffekt i årene framover.

Minstepensjonist Rigmor: – Jeg får dårlig samvittighet hvis jeg kjøper meg en kaffe

God inntektsutvikling

Ole Christian Lien, seksjonssjef i Nav, mener pensjonistene generelt sett har kommet godt ut av det hvis man ser på inntektsutviklingen de siste ti årene.

– Ser man på siste tiårsperiode, viser statistikken at pensjonistene har hatt en inntektsutvikling som er positiv og bedre enn gjennomsnittet. At utviklingen har vært litt svakere de siste få årene, skyldes lav reallønnsvekst, og at mange pensjonister har valgt å ta ut pensjon fra fylte 62 år.

Han mener også at minstepensjonistene har fått bedre økonomi.

– Nesten uansett hvilken tidsperiode man går inn og ser på, finner man at minstepensjonistene har fått gunstige reguleringer og en økning i pensjonen. I 2016 økte pensjonen til enslige minstepensjonister med 4.000 kroner. I år kommer en tilsvarende økning.

Pensjonistene har hatt en svakere inntektsutvikling de siste årene, men han tror ikke det vil vare lenge.

– Det er vanskelig å se for seg at man vil ha lav reallønnsvekst i lange perioder, men hvis det vedvarer vil det føre til en svakere kjøpekraftsutvikling også for pensjonistene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mer gjeld

Øyvind Røst, pensjonsøkonom i Kommunal Landspensjonskasse (KLP), er enig. I likhet med Lien trekker han fram at pensjonistene har hatt en positiv inntektsutvikling hvis man ser bort fra de siste årene.

– Siden 2000 har pensjonistene samlet sett fått det veldig mye bedre økonomisk, sier han.

Samtidig er han bekymret over at stadig flere eldre får betalingsbemerkninger og har forbrukslån og høy gjeld.

– Hvis man ikke har god opptjening i folketrygden eller en tjenestepensjon, kan de som har høy gjeld få økonomiske problemer når de går ut i pensjon. Da snakker jeg om dem som har gjeld i millionklassen. På sikt kan denne trenden føre til at det blir større forskjeller mellom pensjonister.

Selv om minstepensjonistene har fått et løft, mener han at mange fortsatt har det tøft.

– De som har vært hjemmeværende hele livet og ikke har tjent opp særlig pensjon, kan ha det veldig tøft økonomisk. Har du i tillegg vært leietaker gjennom livet, vil du slite fordi boutgiftene stadig vil øke. Men minstepensjonistene er en veldig sammensatt gruppe, og generelt sett har de fleste eldre det godt økonomisk sett.