Innenriks

Feiret med barnas lov

Etter over ett år i asylmottak kunne Mohammed Tatorov feire 11-års dagen på samme dag som barnas egen lov, barnekonvensjonen, fylte 23 år.

For 23 år siden, den 20. november 1989 ble FNs barnekonvensjon enstemmig vedtatt i FN. Barnekonvensjonen gir hvert enkelt barn under 18 år et særlig menneskerettighetsvern.

Men selv i Norge, i verdens rikeste land, har også barnekonvensjonen mye for seg.

- Vi i Norge er opptatt av at alle barn skal ha like muligheter. men for barn som har bodd i asylmottaket, gjelder ikke dette, sier leder av Redd Barnas Norgesprogram Janne Raanes til Dagsavisen.

Ett år på mottak

For 11 år gamle Mohammed Tatorov fra Tsjetsjenia har ikke livet vært like selvfølgelig som norske barn flest. Han har bodd i Norge i tre år, og bodde det første året på et asylmottak på Torshov i Oslo.

- Det var vanskelig å bo på mottak. Jeg har det mye bedre nå, sier bursdagsbarnet, og hopper opp i ballbingen som Redd Barna har satt opp utenfor Stortinget i forbindelse med markeringen av barnekonvensjonens bursdag.

Nå har Mohammed Tatorov oppholdstillatelse i Norge, snakker språket godt og er en livlig elev ved Skøyen skole.

- Har du hørt om barnekonvensjonen?

- Nei, jeg har ikke det. Men vet nå at den handler om barns rettigheter, sier han.

EKSPERTER

Samtidig behandlet politikerne på Stortinget rett bak ham, kommunal- og forvaltningskomiteens innstilling til stortingsmeldingen om barn på flukt.

Sammen med blant annet afghanerne Begir Noamen (20) og Hamed Josefi (19) er han med i en ekspertgruppe av tidligere beboere på asylmottak. Oppgaven er å bistår Redd Barna med råd og dele sine erfaringer i asylspørsmål. Alle tre har opphold i Norge, og er godt integrert.

- Først og fremst er det barn som bor på mottak som denne konvensjonen gjelder for i Norge, sier Begir Noamen.

- Gjør politikerne nok for de barna som bor i mottak?

- De gjør mye bra, men det kan bli mye bedre, sier Begir Noamen, som bodde ni måneder på mottak. Nå er drømmen å studere jus.

- Blir barna hørt?

- De mest sårbare og utsatte barna blir ikke hørt. Jeg tror politikerne vegrer seg og ikke skjønner hvordan man prater med barn. Skal man lage tiltak for barn må man prate med dem det gjelder for å forstå virkeligheten deres. Og barn har ofte mange gode forslag, slik at man fra politikernes ståsted kan finne gode løsninger, sier Janne Raanes.

- Men det kreves at man prioriterer utsatte barn, og utenlandske barn. Man ser at man ønsker å gi en dårligere standard i forhold til barn som er på flukt, og det er et brudd på konvensjonen, sier hun.

Statssekretær i Justisdepartementet, Pål Løseth (Ap), tok seg tid til en kaffe og bolle sammen med Redd Barna i går ettermiddag. Og var klar på at barnekonvensjonen er noe som tas på alvor.

- Den er viktig for Norge å ha en konvensjon å se hen til når vi skal fatte vedtak.

Mer fra Dagsavisen