Innenriks

- Feil å sparke Delta-sjef

Journalist og forfatter Kjetil Stormark mener at det er helt feil å sparke sjefen for Beredskapstroppen for tabbene 22. juli.

Bistandsadvokat Arne Seland gikk i går ut i Dagsavisen og krevde Anders Snortheimsmoens avgang som sjef for Beredskapstroppen, også kalt Delta. Seland mener at Deltas feilvurderinger og prioritering av ressurser den 22. juli førte til unge liv gikk tapt.

- Vi trenger flere systemkritikere som Seland, og jeg er helt enig i at viktige deler av terrorberedskapen ikke var på stell, sier Stormark som har gitt ut boka «Da terroren rammet Norge».

Stormark har i ti år jobbet med terrorberedskap og sikkerhetstjenesten som undersøkende journalist.

- Det er to ting å kritisere Beredskapstroppen for. Det var for mange om bord i politibåten - og de la til grunn at det bare var én gjerningsmann på Utøya. Men jeg synes Seland skyter på feil blink når han vil fjerne Snortheimsmoen som leder, sier Stormark.

Gode kulturbærere

I motsetning til advokat Seland mener Stormark at Delta-ledelsen er eksponent for en god beredskapshåndtering i politiet.

- De er gode kulturbærere og bør få mer gjennomslag i politiet. Den eneste grunnen til å flytte på Snortheimsmoen, er å gi ham en mer sentral rolle, sier Stormark.

22. juli-kommisjonen mener, i likhet med Arne Seland, at Beredskapstroppen brukte ressursene sine feil ved å delta i redningstjenesten inni Høyblokka og utenfor i Regjeringskvartalet - istedenfor å holde seg i beredskap i påvente av nye terroranslag. Kommisjonen anslår at dette kan ha forsinket utrykningen til Utøya med 10 til 15 minutter.

- Det er jeg ikke enig i. Det var fornuftig å bruke Beredskapstroppen i regjeringskvartalet. Troppen har en unik kompetanse: De kan gi livreddende innsats, og de kan søke etter bomber. Jeg tror heller ikke det forsinket dem. Mange satt og ventet på nye oppdrag da meldingen «skyting pågår på Utøya» kom klokka 17.30, sier Stormark.

Forsømt seg

Han mener at 22. juli-kommisjonen har forsømt seg ved kun å granske det terrorscenariet Norge faktisk ble utsatt for, og ikke andre mulige anslag.

- Hva hadde skjedd, og hva kan vi lære dersom det hadde vært nødvendig å evakuere regjering, storting og befolkningen fra Oslo? Hvor mange spesialstyrker trenger Norge for å håndtere de ulike scenariene?

- Jeg er dypt bekymret for alt som ikke er på plass ett år etter 22, juli. Makteliten tar heller ikke nå muligheten for framtidige terrorangrep på alvor, sier Stormark som mener at mangelen på Forsvarets Spesialkommando (FSK) eller andre spesialstyrker ville vært dramatisk og presserende hvis det hadde gått av flere bomber i Oslo.

- FSKs responstid er 24 timer. De har ikke en gang egne helikoptre i leiren på Rena. Norge har ikke kapasitet til å håndtere tre eller fire terrorangrep. Den brutale sannhet er at Beredskapstroppen brukte all ledig kapasitet til å håndtere én manns terror. Breivik sier at han ønsket å bruke minst tre bomber, også «skitne», biologiske bomber, men han hadde for lite penger og for liten tid. Hvis han hadde gjort det, er jeg redd tapstallene ville blitt tre- eller firesifret, sier Stormark.

Beredskapstroppen og Politihelikopteret har lenge ønsket seg nye treningslokaler på Alnabru i Oslo. I dag går mye tid og flere årsverk til å reise opp til Rena og bruke FSKs lokaler til trening.

- Det ville vært mye bedre for terrorberedskapen i kongeriket, sier Stormark.

nina.johnsrud@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen