Forskerne peker på økning av barnetrygd som et effektivt virkemiddel. ILLUSTRASJONSFOTO: HILDE UNOSEN

Fattigdom på helsa løs

BARN: Flere småbarnsfamilier enn før opplever fattigdom. Øk barnetrygden, sier forskerne. For enkelt, svarer politikerne.

Barn fra fattige familier opplever oftere enn andre dårligere helse seinere i livet. Det kommer fram i en omfattende rapport som tar for seg spørsmålet: «Hvorfor har vi fortsatt sosial ulikhet i helse i Norge?», som ble lagt fram i går. Ulikhetene i inntekt har vært stabil i Norge de siste årene, men bak tallene viser det seg at «småbarnsfamilier, og særlig enslige forsørgere, nå oftere opplever relativ fattigdom» enn for 10-15 år siden.

Professor Espen Dahl ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har ledet arbeidet med rapporten Helsedirektoratet bestilte. Funnene knytter lave inntekter til helse, og forskerne har flere konkrete anbefalinger, blant annet heving av barnetrygden.

 

Vil heve barnetrygden

- I mange år har man underregulert barnetrygden. Man har prioritert tjenester, og ikke nødvendigvis styrket økonomien til småbarnsfamilier. Den forrige regjeringen satset mye på tjenester, og man skulle inkluderes selv om man ikke hadde råd. For eksempel på skidag og andre ting som kostet penger. I stedet for å la dem som ikke har råd være med likevel, må vi sørge for at de som ikke har råd, får råd, sier Dahl til Dagsavisen.

- Var den forrige regjeringens politikk feilslått?

- Ja. Feilslått i den forstand at andelen barn som lever i fattigdom har økt, og nå er på nivå med befolkningen ellers. Det var den ikke før. For ti år siden var Norge og de nordiske landene best i å bekjempe barnefattigdom. Det enkleste er å justere barnetrygden opp igjen. Vi kan ikke si til hvilket nivå, det er ikke vårt anliggende. Det viktige er å få dem over fattigdomsgrensa, sier professoren.

 

- Mer av det samme

Lise Christoffersen (Ap) i arbeids- og sosialkomiteen mener den forrige regjeringens tiltak var riktige. Hun understreker at hun uttaler seg uten å ha lest rapporten, men mener forskernes konklusjon er for enkel.

- Det virker som en bastant konklusjon basert på et lite utsnitt av et veldig stort emne. Det er opplagt at vi ikke er i mål med barnefattigdom, men det er tegn som tyder på at ting går i riktig retning, sier Christoffersen til Dagsavisen.

Hun trekker fram at innvandrerfamilier er overrepresentert når det gjelder barnefattigdom. Derfor mener hun det å få innvandrerkvinner og ungdom i arbeid, og barn i lavinntektsfamilier i barnehage, er viktigere for å bekjempe fattigdom.

- Vi har iverksatt slike tiltak, men det tar tid før de gir full effekt. Å bare øke barnetrygden blir for lettvint. Flere i arbeid er et viktigere tiltak enn bare å heve barnetrygden. Jeg er ikke enig i at våre tiltak var feilslått politikk. Jeg vil heller gjøre mer av det samme, sier Christoffersen.

 

Dyre tiltak

Sosialistisk Venstreparti (SV) mener at de har jobbet hardt mot fattigdom i barnefamilier, og hadde i den forrige regjeringen posten som barne-, likestillings- og inkluderingsminister to ganger. De er enige i at barnetrygden må økes.

- Selvsagt må inntektene økes for disse familiene. De trenger mer å rutte med. Ap og Sp var mot å øke inntektene til de mest vanskeligstilte, og det var en forsvarskamp for å unngå kutt. Når de ikke ville gå med på økninger, måtte vi finne andre tiltak som kunne nå barna og det er også bra, men ikke nok, skriver Karin Andersen (SV) i en e-post til Dagsavisen.

Andersen understreker at barnetrygden er viktig, men at endringer som virkelig monner vil koste 15 milliarder ekstra. Hun sier det er ingenting som taler for at «fattigdom og påført skam hjelper folk ut av krise.»

vegard.skorpen@dagsavisen.no