Fastlegeordningen innebærer et stort gode for legene, der stat og kommune betaler mesteparten av regningen. Kommunene bør kunne kreve at gjenytelser, mener helseøkonom Ivar Sønbø Kristiansen. FOTO: MARTE GJÆRDE

- Fastlegejobben forplikter

RESERVASJON: - Jobben som fastlege er attraktiv og gir mange goder. Det forplikter, mener professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Ivar Sønbø Kristiansen.

- Uavhengig av antall konsultasjoner får fastlegene et basistilskudd på over 400 kroner for hver pasient de har på sin fastlegeliste, sier Sønbø Kristiansen.

Det gjelder uansett om pasientene dukker opp eller ikke, og hvor ofte.

- I tillegg kommer refusjonene de får fra Helfo og pasientenes egenandel, forklarer Sønbø Kristiansen.

 

- Høy lønn

Debatten om fastleger skal kunne reserverer seg mot å henvise til abort, har rast den siste tida. Motstandere av leger som reserverer, undrer seg over hvorfor fastlegene ikke vil se seg etter annet arbeid, om de ikke ønsker å henvise til lovlige helsetjenester.

- Det er et stort behov for leger, og jobbalternativene er mange. De kan jobbe på sykehjem, sykehus eller de kan være privatpraktiserende, sier Torgeir Michalsen (Ap) i Stortingets helse- og omsorgskomité.

Men helseøkonomer forstår godt hvorfor det tviholdes.

 

- Kan styre selv

Helseøkonom Geir Godager har skrevet doktorgrad om fastlegeordningen. Han mener i likhet med Kristiansen at fastlegeordningen er en svært attraktiv ordning:

- Etablerte fastleger tjener i dag bedre enn sykehuslegene. De opplever stor grad av økonomisk trygghet og slipper turnus og ubekvemme vakter. Flertallet tjener over én million kroner i året og kan selv styre sin egen arbeidstid, sier Godager.

En beregning Helsedirektoratet har gjort for Dagsavisen viser at en fastlege med 1.500 pasienter har driftsinntekter på over 1,8 millioner kroner årlig. Legeforeningen har gjort en beregning, basert på 2009-tall. Den viser at en fastlege i snitt hadde en driftsinntekt på drøye 1,9 millioner kroner.

Når kontorleie, lønn til hjelpepersonell og andre driftskostnader er trukket fra, sitter legene igjen med et overskudd på ca. 900.000 kroner.

 

- Tapsprosjekt å bytte

- Retten til refusjon pluss basistilskuddet gjør at det ville vært et tapsprosjekt å skifte jobb for mange fastleger. En illustrasjon på hvor attraktive disse jobbene er, er interessen som vises hver gang kommuner utlyser en fastlegepraksis, sier professor Ivar Sønbø Kristiansen.

Han mener det kan være prinsipielt interessant å se den siste tidens reservasjonsdebatt i et økonomisk perspektiv.

- Selve institusjonen med fastlegeordningen innebærer et stort gode for legene, der stat og kommune betaler mesteparten av regningen. Kommunene bør kunne kreve gjenytelser, og at legene oppfyller de forpliktelsene en slik stilling innebærer. Å ta seg av kvinner som ønsker abort, ser for meg ut som en rimelig del av forpliktelsene.

Et synspunkt Geir Godager støtter:

- Fastlegene er ikke arbeidstakere. De er privatpraktiserende næringsdrivende som jobber på kontrakt med kommunene for å levere bestemte tjenester til innbyggerne. Hvis du som fastlege leverer et amputert produkt, er det da rimelig at du skal få den samme lønna og de samme godene som de som leverer et fullverdig produkt, spør Godager.

 

- Tjener godt

Helseøkonomene peker altså på at fastlegene har frihet til å styre sin egen arbeidstid og har god lønn. Men leder, Marit Hermansen i Norsk forening for allmennmedisin mener årsaken til at folk velger å bli fastlege er mer sammensatt.

- Leger tjener jo generelt godt. Men spør du fastlegene selv tror jeg ikke det først og fremst det er frihet de forbinder med yrket sitt. Som fastlege har en et stort ansvar for å være tilgjengelig ovenfor veldig mange pasienter, som en skal følge tett, sier Hermansen.

Hun tror legene velger etter faglig interesse. De som ønsker nær pasientkontakt over lang tid, blir fastleger.

- Det å brekke det ned til lønn og frihet blir for enkelt, men dette er selvfølgelig også viktige faktorer som spiller inn i valget, sier Hermansen.

samfunn@dagsavisen.no

 

- Ikke aktuelt å fristille Høyre

Den nye loven som vil gi leger mulighet til å reservere seg mot aborthenvisning, er en del av samarbeidsavtalen mellom H, Frp og KrF. Venstre skrev ikke under.

Til høsten resulterer avtalepunktet i et lovforslag det skal stemmes over i Stortinget.

I gårsdagens Dagsavisen kunne vi lese at flere Høyre-representanter ikke har tatt endelig stilling til hva de mener om reservasjonsadgang.

Parlamentarisk leder i Høyre Trond Helleland har tidligere uttalt at saken «i prinsippet allerede er enstemmig vedtatt», men at han vil avvente til saken skal opp til Stortinget før han sier noe mer om representantene vil få stemme imot om de ønsker. Det vil i så fall falle i dårlig jord hos samarbeidspartner KrF.

 

- Blir vanskelig

- Jeg ser det ikke som aktuelt at en fristiller representantene fra en avtale. Da blir det vanskelig å inngå avtaler, sier Hans Olav Syversen, fungerende parlamentarisk leder i KrF.

- Er det noe paradoksalt ved det med tanke på at dette handler om retten til å følge egen samvittighet?

- Det er mulig en kan lage ulike vurderinger rundt det. Men dette spørsmålet dreier seg om å gi en adgang for leger til å reservere seg. Den avtalen har Høyre og Frp lagt fram for sine stortingsgrupper, og de har gått med på den avtalen, sier Syversen.

 

- En avtale er en avtale

Om reservasjonsmuligheten ikke blir en realitet vil det være det første avtalebruddet i samarbeidsavtalen.

Syversen er kryptisk i uttalelsene om hva som eventuelt da vil skje.

- Jeg krysser ikke bruer før jeg kommer dit. En avtale er en avtale. Jeg vil ikke spekulere noe mer i det, sier han.

Under regjeringsforhandlingene mellom Høyre, KrF og Senterpartiet på 80-tallet var det abortspørsmålet som var vanskeligst. I Høyre var meningene om dette spørsmålet delt, og i 1980 hadde Høyres landsmøte besluttet at stortingsrepresentantene skulle fristilles til å stemme etter sin egen overbevisning i abortsaken.

KrF krevde at en ny koalisjonsregjering skulle innføre strengere abortregulering, et krav Willoch ikke kunne si seg enig i. I stedet ble det dannet en ren Høyre-regjering.

samfunn@dagsavisen.no

 

- Til fastlegen først

Leder i Yngre legers forening (YLF), Johan Torgersen, avviser at lønna er avgjørende når leger tviholder på fastlegejobben.

- Jeg tror leger velger denne jobben fordi de ønsker å jobbe som fastlege. Ikke noe annet, sier Torgersen.

Han mener samtidig at fastlegens rolle som samtalepartner før abort, er svært viktig. Mens helseminister Bent Høie (H) minner kvinner om at de kan dra direkte til sykehuset, advarer Torgersen mot dette.

- Fastlegen har en viktig rolle overfor alle pasienter på lista si, og bør være første instans - selv om sykehuset kan oppsøkes direkte. De har et helhetlig ansvar for pasienter på lista si, sier Torgersen.

Ifølge Aftenposten oppsøker åtte av ti gravide i Asker og Bærum sykehuset direkte.

 

 

 

Nye regler om 
reservasjonsrett

Fastleger skal kunne reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død, først og fremst abort. Aktiv dødshjelp vil også være omfattet dersom dette skulle bli tillatt.

Forskrivning eller innsetting av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning, er derimot ikke omfattet.

Fastlegen som reserverer seg, må ha inngått en skriftlig avtale med en kollega som forplikter seg til å ta imot de berørte pasientene.

Fastlegen skal også informere de berørte pasientene om at de kan henvende seg direkte til sykehuset uten henvisning fra fastlege.

Personer som står på listen til fastlegen skal kunne skifte til en fastlege som ikke har reservert seg, uten at dette regnes som et av de to skiftene de etter reglene kan gjennomføre per kalenderår.

Før kommunen inngår en avtale med en fastlege om reservasjon, må den forsikre seg om at det er andre fastleger i nærheten med åpne lister.

Fastlegen skal informere alle på sin liste om reservasjonsavtalen straks avtalen er inngått.

Kommunen skal sørge for at alle innbyggerne får informasjon om hvilke leger som til enhver tid har reservert seg slik at innbyggerne er kjent med det når de skal velge fastlege.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet