Faremo ga tilbud om hjelp på SMS

- Det er riktig at jeg sendte en tekstmelding til politidirektør Øystein Mæland den 22. juli. Klokka var litt over seks om kvelden. Jeg kom til å tenke på at han var ganske ny i jobben som politidirektør. Derfor sendte jeg en SMS hvor jeg tilbød ham bistand fra Forsvaret, sier justisminister Grete Faremo.

Faremo var forsvarsminister da hun sendte meldingen til Mæland. Hun overtok som justisminister etter Knut Storberget i november i fjor.

«Husk at Forsvaret har mye å dra på», sto det i meldingen hun sendte Mæland klokka 18.04, tre kvarter etter at Anders Behring Breivik gikk i land på Utøya 22. juli.

Det var med andre ord hjelp å få fra militært hold.

- Hva svarte Mæland?

- Jeg fikk ikke svar på tekstmeldingen, sier Faremo til Dagsavisen.

Faremos tekstmelding er også omtalt i hennes intervju med 22. juli-kommisjonen, men det har aldri vært kjent hva Mæland faktisk svarte, eller om han svarte.

Da Alexandra Bech Gjørv presenterte 22. juli-kommisjonens funn, uttalte hun at «fortellingen om politiets aksjon er fortellingen om ressursene som ikke fant hverandre».

Hadde ny mobil

Så hvorfor svarte ikke Mæland?

- Svaret er enkelt. Det kom aldri noen SMS fra Faremo, sier den tidligere politidirektøren til Dagsavisen.

- ?

- Nei, jeg fikk den ikke. Det kan skyldes at jeg skiftet telefonnummer da jeg begynte som politidirektør.

- Så Faremo sendte tekstmeldingen til ditt gamle nummer?

- Jeg er usikker på hva det skyldes, men ja, det er den mest sannsynlige forklaringen. Jeg synes uansett det er noe spesielt å basere en så viktig beskjed på en usikker kommunikasjonsform som SMS, svarer Mæland.

Den 16. august i år trakk han seg som politidirektør, fordi justisminister Faremo tidligere på dagen hadde kunngjort at hennes personlige vennskap og private omgang med Mæland gjorde henne inhabil.

Uformell kontakt

Det tok sju timer fra bomben gikk av i Oslo før politiet ba Forsvaret om hjelp.

- Hvordan var det for deg, med så store militære ressurser tilgjengelig, å sitte og vente disse timene, Faremo?

- Vi i regjeringen satt ikke i et vakuum. Det ble tatt en del uformell kontakt. Vi prøvde å gjøre så mye vi kunne for å være forberedt når bistandsanmodningen kom, sier Faremo.

Det hører med til historien at situasjonen var preget av forvirring rundt hvem som faktisk var politiets øverste sjef. Ingelin Killengreen hadde sluttet som politidirektør i april. Psykiateren Mæland ble uventet utnevnt som ny politidirektør i mai og tiltrådte 20. juni.

I mellomperioden fungerte assisterende politidirektør Vidar Refvik i Mælands jobb. Den 22. juli var Mæland på ferie i Oslo, men dro på jobb i Politidirektoratet da han fikk melding om bomben. I Mælands ferie hadde Refvik igjen fungert politidirektør.

Forvirring om polititopp

Da bomben gikk av i regjeringskvartalet, var fungerende politidirektør Refvik på vei hjem, men ble omdirigert tilbake til Politidirektoratet. Etter det er meningene delte om hvem som egentlig var politidirektør 22. juli. Mens Vidar Refvik møtte i Regjeringens kriseråd i Forsvarsdepartementet klokka 18.30, ble Mæland igjen i Politidirektoratet.

I kriserådet oppfattet både justisminister Knut Storberget og flere andre at Refvik var politidirektør.

- Jeg har lest det og synes det er litt rart, med tanke på at jeg i alle fall hadde vært på TV to ganger den dagen, sier Mæland i dag.

- Burde ikke du, og ikke Refvik, deltatt i regjeringens kriseråd denne dagen?

- Nei, Refvik og jeg var helt enige i arbeidsdelingen 22. juli. Jeg ville gjort det samme i dag, sier Mæland.

nina.johnsrud@dagsavisen.no