– Far var «kongen» av familien

På Oslo Voksenopplæring har en liten gruppe flyktninger og innvandrere samlet seg i en hestesko bakerst i et klasserom. Formålet er å snakke om omsorgsroller og norsk kultur og regelverk i forhold til barneoppdragelse.

Gode rollemodeller

Sju menn og seks kvinner møter Dagsavisen på opplæringssenteret. Kurset de deltar på, går over åtte dager og er frivillig.

– En god dialog med mine barn er viktig for meg. Ikke bare si «ja» eller «nei», men prate sammen, slik at man kanskje kan komme fram til en felles enighet, sier tobarnsmor Sirgut Yelma, opprinnelig fra Etiopia.

Ringen med mennesker nikker samtykkende mens Yelma snakker. ICDP-kurset de deltar på (se faktaboks), handler ikke om å viske ut kultur og tradisjon, men å samle de beste erfaringene fra flere land, og skape en trygg oppvekst for barn.

– Likestillingen i Norge og kvinnenes frihet er noe jeg liker. Men det kan bli litt mye frihet også, forklarer Yelma og refererer til at mange ungdommer får lov til å komme sent hjem om kveldene.

Et hav av tradisjoner

I Norge bor det innvandrere fra 221 forskjellige land og selvstyrte regioner, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det vil med andre ord si 221 forskjellige kulturer og tradisjoner fra alle verdens hjørner. Noen svært annerledes fra norsk kultur, og noen er likere.

Fikre Assefa Anara sitter ivrig med notatblokken i fanget. Anara kommer opprinnelig fra Etiopia, men fikk opphold i Norge etter å ha kommet hit som student. Han er far til en tre år gammel jente, og er opptatt av å være en god rollemodell. Selv er han vokst opp med et sterkt familiehierarki.

– Jeg er oppvokst med at far bestemmer. Han var kongen av familien, og han prøver fortsatt å være det, sier Anara latterfylt.

En klingende latter brer seg i rommet fra alle i ringen. Det er tydelig at flere kjenner seg igjen i utsagnet.

For i flere land er det vanlig praksis å ikke sette spørsmålstegn ved far i huset. Barn er underordnet voksne, og skal hovedsakelig observere for å lære. Slik er det ikke i Norge. Her er kommunikasjon mellom barn og foreldre en viktig del av foreldres omsorgsrolle. Det synes Anara er flott.

– Da jeg var liten, fikk vi ikke diskutere. Men det er viktig for meg å skape en god kommunikasjon mellom meg og min datter. Selv om hun ennå er liten, vil jeg at hun kan føle seg trygg, å si ting til meg som jeg ikke torde å si til mine foreldre, sier Anara.

Gode tilbakemeldinger

Kursveilederne Elisabeth Hellsén og Jamal Ahmed Abdi forteller at tilbakemeldingene på kurset har vært svært bra. Flere sier de har kommet i tettere kontakt med sine barn etter å ha deltatt på kurset.

I tillegg er det mange menn som deltar, og familier med bakgrunn fra Somalia.

– Dette er en gledelig nyhet siden denne gruppen har noen ekstra utfordringer i møte med det norske samfunnet, sier prosjektansvarlig Eli Ø. Baardseth.

– Vi ønsker at barnevernet blir sett på som noe positivt

Helse- og sosialbyråd vil viske bort barnevernsskrekken.

Barnevernet blir av mange sett på som den store stygge ulven, også blant innvandrerforeldre.

– Det er bra at ICDP-kurset også har barnevernet som tema. Mange forbinder barne­vernet med negative historier de har hørt. Vi ønsker at barnevernet blir sett på som noe positivt, sier helse- og sosialbyråd Øystein Eriksen Søreide (H).

Da han spurte deltakerne på kurset om deres forhold til barnevernet, var det tydelig at inntrykket byråden beskriver gjaldt mange, også blant deltakerne.

– Svært mange glemmer at barnevernet er der for å gi barn den tryggheten og omsorgen de trenger. Det vanlige er at barnevernet bidrar med å gi støttetiltak til familien, så det at barnevernet overtar omsorgen for barnet er siste utvei, forteller Eriksen Søreide.

Nå håper byråden at kurset kan hjelpe til med å gi foreldrene et mer positivt syn på barnevernet.