Henning Bjurstrøm er lam fra livet og ned, men roboten gjør at han kommer seg på beina og får trent. Helseminister Bent Høie (t.v.), helsebyråd Øystein Eriksen og eldrebyråd Aud Kvalbein følger med.

Får robothjelp til å gå igjen

OPPTRENING: 17 år etter sykkelulykken som gjorde han lam fra livet og ned, får Henning Bjurstrøm (71), hjelp av en robot for å gå.

I fem og et halvt år har han trent på «Lokomaten», som han og spesialist i hjertesykdommer, professor Knut Gjesdal, var pådrivere for å få til Norge.

Tirsdag var helseminister Bent Høie på omvisning på Aker sykehus, og fikk se hvordan roboten fikk Henning Bjurstrøm opp i rask gange.

 

Dyr og nyttig

I lav fart var Bjurstrøm utsatt for en sykkelulykke for 17 år siden, og har siden sittet i rullestol, og har måttet ha hjelp til absolutt alt.

- Jeg stupte over styret, og ødela ryggmargen i nakken, sier han.

Maskinen på Aker produseres i Sveits, og er den eneste av sitt slag i Norge. Et samarbeid mellom fagmiljøene for rehabilitering og pasientorganisasjonene Landsforeningen for trafikkskadde og Landsforeningen for ryggmargsskadde, gjorde det mulig å skaffe pengene.

- Den er dyr å kjøpe, men billig i drift. Etter at vi fikk denne maskinen til Norge i 2008, har jeg merket enorm framgang. Men om jeg noen gang kommer til å gå igjen er det ingen som vet. Men det forskes mye på ryggmargsskadde, sier han.

Med helseministeren, helsebyråd Øystein Eriksen Søreide og eldrebyråd Aud Kvalbein som interesserte og fascinerte tilskuere, fikk Bjurstrøm en skikkelig treningsøkt på robotmølla.

 

Blir varm

- Jeg kjenner at jeg blir varm, og at blodsirkulasjonen øker. Jeg har fått trent opp mage og ryggmuskler, og jeg har fått en mye bedre livskvalitet etter at jeg begynte å trene med denne, sier han henvendt til Bent Høie, og håper at han skal bla opp de 2,7 millionene hver Lokomat koster.

- Vi bør ha en i Bergen, Trondheim og Tromsø, legger han til, uten å få noen konkrete løfter fra ministeren.

Tidligere trente man ved hjelp av tre-fire fysioterapeuter, som manuelt drev beina framover. Noe som var tungt både for hjelpere og pasient. Nå trengs det bare en til å overvåke prosessen.

- Hvor mye jeg går selv, og hvor mye maskinen går, vet jeg ikke. Men alt kan avleses på monitorene, sier Bjurstrøm.

Ikke bare ryggmargsskade og trafikkskadde har nytte av roboten. Også pasientgrupper som slagrammede, cerebral parese, MS og pasienter med muskel og skjelettskader kan ha stor nytte av roboten.

- Når man havner i rullestol, blir man passiv og får ikke trent deler av kroppen man vanligvis ville gjort. Denne maskinen burde kommet for mange år siden, sier han andpusten og svett.

Selv sier han at livskvaliteten er blitt en helt annen, etter at han kom seg opp av rullestolen.

- Jeg har omtrent ikke vært syk, og har ikke slitt med plager som gjerne følger med en ryggmargsskade, sier han.

Knut Gjesdal ble skadet i en sykkelulykke for 12 år siden, da han syklet til jobb på Ullevål sykehus.

- Når man har en ryggmargsskade, som vi begge har, så skjer det mye framgang av seg selv de første månedene. Så blir det mindre og mindre i gunstig retning, sier Gjesdal.

 

Pilotprosjekt

Både Bjurstrøm og Gjesdal ble plukket ut til et pilotprosjekt på Kurbadet i Tromsø i 2004, hvor man drev med trening der pasientene hang i en sele, og beina ble trent manuelt.

- I California hadde de gjort forsøk med dyr, hvor de skadet dem i nakken, og hengte dem i en sele med et rullebånd under. Da beina traff båndet, gjorde de en del bevegelser. Dette prøvde de også på mennesker med ryggmargsskader uten stort hell. Bedre gikk det da de hadde fysioterapeuter som beveget beina manuelt. Mange fikk tilbake muskelkrefter og noe bevegelsesevne, sier han.

Dette arbeidet var tungt og krevde mye menneskelige ressurser, og de lekte med tanken om å kunne gjøre det enklere. De hadde hørt om et firma i Sveits som hadde laget en robot, og Gjesdal og andre dro ned for å se og prøve. Og da de etter hvert fikk penger fra Gjensidigestiftelsen, fikk de kjøpt roboten, som først og fremst brukes i et forskningsprosjekt som evaluerer nytten av slik trening.

 

Truet

Aker sykehus har i mange år vært truet av nedleggelse, og planene for området har vært mange.

- Ryktene om Akers død er sterkt overdrevet, sa sykehusdirektør ved Oslo universitetssykehus (UiO), Bjørn Erikstein, da han tok imot helseminister Bent Høie for omvisning og presentasjon av de åtte hovedsatsingsområdene på Aker Helsearena.

- Det skal være høy aktivitet her framover. Det er ingen grunn til å frykte at det skal bli stille her, sier statsråd Høie til Dagsavisen.

Da debatten raste som verst, mente mange at Aker sykehus fortsatt skulle fungere som lokalsykehus.

- Jeg vet at mange ønsker et Aker sykehus slik det var. Men det er ikke veien å gå. Men vi er ikke låst i hva slags aktiviteter og tilbud det skal være her i framtida, sier Høie.

tom.vestreng@dagsavisen.no