Nærings- og fiskeridepartementet understreker at det samtidig skal det stilles strengere miljøkrav.

– Regjeringen vil føre en politikk som gir næringslivet økt konkurransekraft og dermed mulighet til å skape større verdier. Som en del av dette vil vi legge til rette for en miljømessig forsvarlig vekst i oppdrettsnæringen, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H).

Nærings- og fiskeridepartementet vil tilby alle etablerte oppdrettere en vekst i kapasiteten på 5 prosent, noe som tilsvarer en økt produksjon på om lag 60.000 tonn dersom alle takker ja.

Strengere krav

Veksten i produksjonen skal gis mot vesentlig strengere miljøkrav når det gjelder lakselus, som er næringens største miljøutfordring. Kravet innebærer at det ikke skal være mer enn 0,1 voksne hunnlus per oppdrettsfisk i snitt på lokaliteter der konsesjoner med utvidet kapasitet benyttes. Dagens grense er på 0,5 voksne hunnlus per oppdrettsfisk.

«Grensen på 0,1 skal holdes ved bruk av maksimalt to medikamentelle behandlinger per produksjonssyklus. Dette vil bidra til å redusere resistensutviklingen mot de lusemidlene som benyttes i dag», heter det i en pressemelding fra Fiskeridepartementet.

Ifølge Aspaker legges det med dette til rette for at hele norsk oppdrettsnæring blir grønnere.

– Dette opplegget vil kunne redusere lusenivået med inntil 30 prosent. Ved å vri lusebekjempelsen over på ikke-medikamentelle metoder kan vi bidra til å hindre ytterligere resistensutvikling, sier hun.

De strengere lusekravene skal følges opp med økt kontroll, særlig fra Mattilsynet.

Vraker rødgrønt forslag

Fiskeridepartementet foreslår at vederlaget for oppdrettsanleggenes kapasitetsøkning skal settes til 1,5 millioner kroner. Halvparten av dette skal tilfalle kommunene.

– Havbruksnæringen er avhengig av gode lokaliteter, og dermed kommunenes velvilje i det lange løp. Jeg mener det er riktig at kommunen får en høy andel av vederlaget. Den kan utgjøre opp mot 750 millioner kroner, sier fiskeriministeren.

Hun legger samtidig til side den rødgrønne regjeringens forslag om rullerende gjennomsnittlig maksimalt tillatt biomasse (MTB) i lakse- og ørretoppdrettsnæringen. Forslaget ble sendt på høring i fjor høst.

– Samtidig med at jeg nå presenterer en kontrollert og miljømessig forsvarlig vekst, legger jeg bort dette forslaget, sier Aspaker.

Selve tildelingen skal gjennomføres ved at det utarbeides en tildelingsforskrift, som sendes på høring nå. Regjeringen tar sikte på at endelig forskrift skal kunne tre i kraft så fort Stortinget i desember treffer sine budsjettvedtak om vederlaget for kapasitetsøkningen.

- Ikke rom for vekst

Miljøorganisasjonen WWF er skeptisk til regjeringens forslag om vekst i laksenæringen for oppdrettere som vil underlegge seg et strengere luseregime.

– Det er ikke rom for vekst i oppdrettsnæringen nå. Næringen må bevise at den på dagens produksjonsnivå kan løse miljøutfordringene og produsere bærekraftig. Det har den ikke gjort, sier lederen i WWFs havmiljøprogram, Karoline Andaur, til NTB.

Hun mener regjeringen i sitt forslag setter gode og strengere krav når det gjelder lakselus, men er skeptisk til at dette bare vil gjelde enkelte deler av næringen.

– Vi er avhengig av at alle produserer etter de samme kravene hvis det skal ha en miljøeffekt. Det er en stor svakhet med forslaget at oppdrettere kan si nei til produksjonsvekst og fortsette med dagens lusekrav, sier Andaur.

Hun viser til at flere lakseoppdrettere allerede i dag må slakte ut fordi de ikke klarer å overholde grensen på 0,5 lus per laks i snitt i merdene. For å få lov til å utvide produksjonen, må lusetettheten være under 0,1 lus per laks.