Får ikke være en del av flokken

På papiret har de rett til tilpasset opplæring i klassen på linje med andre elever. Virkeligheten er en ganske annen, viser ny forskning om elever med fysisk funksjonsnedsettelse:

* Bare fire av ti barn i denne gruppen deltar i vanlig klasseromsundervisning på lik linje med andre elever.

* Kun en av fem elever med fysisk funksjonsnedsettelse som går på nærskolen tilbringer over halvparten av skoletiden sammen med resten av klassen.

* Mange foreldre til barn med funksjonsnedsettelse forteller at skolen ikke legger godt nok til rette for barnas faglige og sosiale utvikling. Denne elevgruppen trives dårligere og presterer mye svakere enn andre barn. Mange føler seg sosialt isolert.

- Faktisk er det slik at foreldre med barn på spesialskole er mer fornøyd og har større tiltro til skolens opplegg, enn foreldre til barn som får spesialundervisning i den ordinære skolen, sier forsker Jon Erik Finnvold ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Sortering

- Dessverre ser det ut til at det skjer en sortering av elever som ikke bare handler om hva som er best for barnet, men om hvordan læreren skal få en mer overkommelig arbeidssituasjon i klasserommet, sier han.

Finnvold peker på at mange lærere har en ekstremt krevende hverdag, med økte krav til dokumentasjon, rapportering og målbare resultater.

- I denne settingen kan det være fristende å «kvitte» seg med barn som er relativt krevende, og ta dem ut av klassen slik at kontaktlærer kan konsentrere seg om de mer læringsenkle elevene, mener Finnvold.

Ifølge forskeren vil det at elever tas ut av klassen kunne ha flere utilsiktede, negative konsekvenser.

Det er allerede vel dokumentert at kvaliteten på spesialundervisningen i norsk skole er svært varierende. En spørreundersøkelse blant norske rektorer avdekket for en tid tilbake at ufaglærte assistenter, som egentlig skal bistå læreren, får ansvar for både planlegging og gjennomføring av spesialpedagogiske timer. Ifølge Kommunesektorens Organisasjon KS, gis opp mot 60 prosent av de spesialpedagogiske timene av assistenter. Det er også et mønster at disse elevene møtes med lave forventninger fra både skole og foreldre.

- I lys av dette er det ikke overraskende at elever med fysiske begrensninger presterer svakt. I tillegg er det stigmatiserende å bli adskilt fra flokken. Vi ser at dette svekker elevenes mulighet til vennskap og gode, sosiale relasjoner med jevnaldrende, sier forsker Jon Erik Finnvold.

Hjelpeløs

Mirja Weston er mamma til to flotte tiåringer som går i 5. klasse på samme skole i Oslo. Den ene av tvillingjentene har en svak grad av cerebral parese (CP), som er en motorisk diagnose. Hun forteller om en årelang kamp der lover og rettigheter ikke følges opp i praksis. Mangel på individuell tilpasning av undervisningen og en individuell opplæringsplan (IOP), er eksempler på dette.

- Da datteren min for en stund siden skulle på skogstur med grilling, ville hun plutselig ikke ha med seg pølser. Hun elsker pølser, så jeg forsto ikke hvorfor. Etter hvert kom det fram at det var fordi hun ikke fikk hjelp til grillingen og hadde falt på ryggen uten å komme seg opp igjen en gang før, sier moren.

Hun mener datteren i praksis ikke fikk de samme mulighetene til å delta som de andre barna. Men det skal så lite til for å gjøre noe med det, bare at noen følger med og støtter der det trengs, påpeker hun.

- Strukturen i dette systemet er elendig, og blir derfor ekstremt personavhengig. At ting nå endelig fungerer bedre for datteren vår, skyldes at skolen har fått ny rektor. Hun både lytter og handler for å finne gode løsninger. Men kanskje aller viktigst; hun er oppriktig interessert, sier Mirja Weston.

Selv om datteren hennes mestrer de faglige utfordringene, er det mange snubletråder i hverdagen.

- Det kan handle om fysiske hindringer når hun skal forflytte seg i løpet av skoledagen, eller savnet av gode venner. Frykten for erting har også vært et element. Dette har skolen viet lite oppmerksomhet - det handler jo ikke om fag, forklarer moren.

Magefølelsen viktig

Generalsekretær i CP-foreningen, Eva Buschmann, mener flere foreldre må stole på sin egen magefølelse i møte med skolen.

- Foreldrene bør bruke sin egen foreldremyndighet og stille kritiske spørsmål. Så tenker jeg at en del fagpersoner og beslutningstakere skal lytte mer til det foreldrene faktisk sier, og la det få konsekvenser i form av konkrete handlinger, sier Buschmann.

Hun mener skolen er preget av mangel på både ressurser og kompetanse i møte med barn med fysiske funksjonshemninger og spesielle behov.

- I tillegg ser vi mange eksempler på at barn ikke blir skikkelig utredet i spesialisthelsetjenesten, og at skolen derfor heller ikke får tydelig beskjed om hvilke tilpasninger som bør gjøres, sier Eva Buschmann i CP-foreningen.

samfunn@dagsavisen.no