Politikk

- Familien er i dyp krise

ASYLBARNA: Utlendingsnemnda har gitt Neda Ibrahim og familien et nytt avslag. Helt sønderknuste mottok familien beskjeden i går ettermiddag.

Oslo tingrett kjente i midten av november at UNEs vedtak om å sende Neda Ibrahim og familien ut av landet, var ugyldig. I går fattet Utlendingsnemnda et nytt vedtak for å holde småbarnsfamilien på seks unna Norge.

- Dyp krise

Lederen av støttegruppen for Neda, Heidi Bjerga, forteller om en familie i dyp sorg og krise. Hun var i kontakt med Nedas mor i går ettermiddag, og snakket med en ytterst fortvilet kvinne som så helsvart på framtida.

- For Neda og familien var dette siste halmstrå av håp. Nå er det borte, sier Bjerga til Dagsavisen.

Hovedpersonen selv klamrer seg fast til håpet.

- Jeg tror ikke at UNE har hørt på dommeren fra den forrige rettssaken. Det er veldig vanskelig. Jeg håper fortsatt at familien får komme hjem til Norge, sier Neda til VG.

Bjerga forteller at Nedas mor er alvorlig syk som følge av påkjenningen ved ei til de grader usikker framtid. Bjerga kan, gjennom jevnlige samtaler med familien, fortelle at deres psykiske tilstand stadig forverres.

- Noe av det verste er jo at de ikke har noe støttenettverk der nede, som kan hjelpe dem gjennom dette her. De er totalt ensomme i sin sorg og i sin krise, sier hun.

Ga feilaktige opplysninger

Neda-saken har vært sentral i debatten om hvorvidt hvert enkelt barns hensyn skal gå foran innvandringspolitiske hensyn. Den 12 år gamle jenta ble kjent for en hel nasjon da hun på klingende sandnesdialekt sa «Jeg er glad i Norge, men Norge er ikke glad i meg», da hun og familien fikk besøk av Dagsrevyen på Dale asylmottak i Sandnes i 2012. Utsagnet gjorde at hun ble tildelt Annette Thommessens minnepris, og ble et symbol på asylbarnas ulykkelige skjebner. Familien på seks hadde bodd ti år på asylmottaket i Rogaland, da de i juni år, midt på natten, ble hentet med makt av politiet og sendt på første fly til Jordan.

Grunnen var at foreldrene i sin asylsøknad hadde oppgitt feilaktige opplysninger om at de var palestinere fra Irak, mens de i realiteten var fra Jordan. Utlendingsnemnda konkluderte med at de dermed ikke hadde beskyttelsesbehov.

Familien fikk endelig avslag på søknaden allerede i 2006, men har krevd omgjøring av asylavslaget fem ganger. Utlendingsnemnda har opprettholdt avslaget.

Neda forklarte seg på telefon fra Jordan i forrige rettsrunde, om hvordan hun opplevde sin nye tilværelse i et ukjent land. Om mobbingen, usikkerheten og språkvanskene som fulgte med.

- Jeg håper vi får komme tilbake til Norge. Det er mitt siste håp, sa hun til rettssalen på direktelinje fra Amman.

- I strid med barnekonvensjonen

- Utlendingsnemnda har trosset tingrettens dom og kommet med en ny negativ beslutning som etter min mening viser at de ikke er villige til å ivareta barnekonvensjonens verdigrunnlag, sier familiens advokat Arild Humlen til NTB. Utlendingsnemnda mener på sin side at innvandringsregulerende hensyn veier tyngre enn barnas tilknytning til Norge.

- UNE har altså tatt saken opp til ny vurdering, og lagt til grunn de anvisninger som følger av tingrettens dom. Dommen fra Oslo tingrett la ingen føringer på utfallet i saken, sier UNE-direktør Ingunn-Sofie Aursnes til NTB, og legger til:

- De innvandringsregulerende hensynene handler blant annet om at foreldrene oppga falsk identitet da de kom til Norge og at de holdt fast ved disse identitetene i mer enn ni år.

- Redde for presedens

Familiens advokat, Arild Humlen, brakte det siste avslaget inn for Oslo tingrett, som 8. november opphevet UNEs vedtak, slik at nemnda måtte treffe et nytt vedtak.

- Dette viser hvor håpløst det er å prøve disse sakene for retten, når Utlendingsnemndas respons er å fatte nye negative vedtak som tvinger folk til å gå til retten på nytt, sier Humlen.

Han får støtte av Ann Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS).

- UNE er redde for at en seier for Neda vil danne presedens i andre asylbarnsaker. De ser ut til å bli mer og mer prinsippfaste jo lenger rettssaken varer, sier hun til Dagsavisen.

Hun legger til at ettersom foreldrene løy om asylsøknaden, vil UNE se på det som en premiering dersom de vinner fram. Hun etterlyser nå et endret regelverk:

- Det må komme en lovendring som tydeliggjør at barnas beste må bli lagt til grunn, sier Austen.

axel.storen.weden@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen