Familiegjenforeningssaker i sirup

– Min svigermor søkte om familiegjenforening i begynnelsen av mars 2015. I løpet av sommeren ble hun syk, og hun hadde ikke noen i India til å passe på henne. De andre barna er i England, mens min kone er her i Norge, forteller Darbara Singh til Dagsavisen.

Den 70 år gamle indiske Sukhwinder Kaur mistet mannen sin året før. I løpet av sommeren 2015 fikk hun ustabilt blodsukker og måtte på akutt sykehusopphold. Både diabetes og hjerteproblemer var en del av sykdomsbildet.

Familien ba om å få søknaden hastebehandlet, men fikk ikke dette igjennom.

– Vi ringte flere ganger til UDI for å purre. Ventetida økte bare for hver dag. Hun døde den 4. februar i år, og rundt 20. februar fikk hun innvilget familiegjenforening, men da var det for sent, sier Singh.

Les også: Svarer kritikerne

Nådde ikke eget mål

«Uakseptabelt» var begrepet justisminister Anders Anundsen (Frp) brukte i Stortinget i fjor mars om gapet mellom målet for saksbehandlingstid og den faktiske tiden Utlendingsdirektoratet (UDI) bruker på å behandle familiegjenforeningssaker.

Men denne formaningen førte ikke til at UDI nådde målet om kortere saksbehandlingstid i 2015.

I fjor ble 51 prosent av sakene behandlet innen seks måneder. I 2014 var 60 prosent behandlet innen seks måneder. Nå er nivået fra 2015 det nye kravet fra justisdepartementet til UDI for 2016.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Håpløst

– Ambisjonsnivået er skremmende lavt, sier Trond Botnen, som er leder i Norsk organisasjon for familiegjenforening – Grenseløs kjærlighet.

De mener det er skandaløst at ventetida på familiegjenforening har økt i 2015 selv om Justisdepartementet i sitt tildelingsbrev krevde at den skulle gå ned.

UDI fikk 16,3 millioner kroner til behandling av utvisningssaker og familiesaker i revidert nasjonalbudsjett i fjor.

– Familieliv er en rettighet. Når man får en ventetid på rundt to år i mange saker så går det utover barna og det går utover den psykiske helsen til paret som ikke får være sammen, påminner Botnen.

Kortere på enkelte saker

UDI opplyser om at det er stor forskjell på behandlingstiden mellom saker. Er du fra USA, er gift med en nordmann og har levert søknaden på ambassaden, kan behandlingstiden være på fire måneder. Mens en palestiner gift med en nordmann kan måtte beregne godt over to år for å få familiegjenforening.

Siden det vil være en varierende dokumentsituasjon og ulikt behov for å innhente tilleggsopplysninger, vil saksbehandlingstidene variere på både sakstyper og land, opplyser UDI (se fakta).

Les også: Best i klassen

Frp: – Lånte ut medarbeidere

«Vi må være realistiske», er Justisdepartementets forklaring på det nye målkravet.

– Vi må være realistiske på hva som er mulig å få til, sier Vidar Brein-Karlsen (Frp). Han er statssekretær for Sylvi Listhaug, som nå er ansvarlig statsråd på området.

De store asylankomstene i fjor høst har også påvirket UDIs resultater, ifølge Brein-Karlsen.

– Blant annet lånte Oppholdsavdelingen i UDI ut medarbeidere til andre deler av UDIs virksomhet, sier Brein-Karlsen.

Han minner samtidig om at UDI i 2015 har arbeidet med differensieringen av familieinnvandringssaker i ulike saksløp, og fra høsten har hatt en positiv utvikling når det gjelder folk som familieinnvandrer fra land, der UDI ikke trenger å innhente ekstra informasjon for å behandle saken.

UDI: – Tiden vil variere mellom land

Tilstrekkelig opplyste saker behandles raskere nå, sier UDI.

UDI mener de er inne i en bedre saksbehandlingsflyt nå.

– Vi hadde i en lengre periode en utfordring med stor saksinngang og for liten saksbehandlingskapasitet på søknader om familieinnvandring. Høsten 2015 fikk vi tilført ressurser til å behandle flere saker, og vi er nå i en positiv utvikling hvor saksbehandlingstidene har stabilisert seg og hvor vi også har fått en kortere behandlingstid for enkelte sakstyper, sier direktør i oppholdsavdelingen Karl Erik Sjøholt til Dagsavisen.

– Siden det vil være en varierende dokumentsituasjon og ulikt behov for å innhente tilleggsopplysninger, vil saksbehandlingstidene variere på både sakstyper og land, legger Sjøholt til.