Fagforeningene ringes ned av utelivsansatte som tjener ulovlig lite

Av Eline Lønnå, FriFagbevegelse

161,87 kroner i timen. Mindre enn det kan man ikke tjene lovlig i hotell- og restaurantbransjen og i catering hvis man er over 20 år, eller er over 18 år og har fire måneders praksis. Men svært mange som jobber i bransjen i hovedstadsområdet kan bare drømme om slike lønninger.

Fellesforbundets avdeling 10 fikk nettopp inn en sak der en ansatt på en kaffebar i Oslo tjener 110 kroner timen, altså mer enn 50 kroner under lovens minstekrav.

– Den ansatte lurte på om dette kunne være lovlig. Vi får masse henvendelser på telefon og epost fra folk som har hørt om den lovpålagte minstelønna, men som ikke får den. Vi gjør hva vi kan for å hjelpe folk i utelivsbrasjen med å få det de har krav på, sier Merethe Solberg i Fellesforbundet avdeling 10, som organiserer utelivsbransjen i Oslo og Akershus.

Les også: Advokater om nye Nav-regler: – Rammer en allerede sårbar gruppe svært hardt

Julegave på lønnsslippen

Fra 1. desember ble den lovpålagte mistelønna i bransjen økt med rundt 4 kroner timen, etter at den statlige tariffnemnda bestemte at denne delen av tariffavtalen skulle allmenngjøres, altså gjøres gjeldende for alle uansett om de har tariffavtale eller ikke.

Fagforeningene som organiserer innenfor bransjen har det bestemte inntrykk at mange vet om den lovpålagte lønna. Men de er ikke klar over at satsene nå er justert og at man kan kreve etterbetaling fra 1. desember.

– En julegave til ansatte i hotell- og restaurantbransjen fra det organiserte arbeidslivet, sier Solberg.

Madeleine Endestad (t.v) og Merethe Solberg i Fellesforbundet mener mange kvier seg for å kreve den lovpålagte minstelønna i møte med ufine sjefer.

Sjefen «har ikke råd»

Utelivsbransjen er preget av uryddige forhold, og høy turnover. Merethe Solberg og Madeleine Endestad i Fellesforbundet i Østfold er ikke i tvil om at svært mange ligger betraktelig under 161,87 kroner timen.

– Det er store mørketall her. Vi erfarer at mange ligger rundt 120-130 kroner timen, sier Endestad.

Saker med grov underbetaling og uryddige forhold florerer.

– Arbeidsgiver sier han ikke «har råd» til å betale allmenngjort sats. Men klarer man ikke å drive virksomheten innenfor lovens rammer, er det kanskje bedre å finne seg noe annet å gjøre enn å drive kaffebar. Husk at vi allerede er en lavlønnsgruppe, sier Solberg og Endestad.

Les også: Etter nyttår kan halvparten av tipspengene til bartender Micke gå til staten: – Kan ikke godta dette

Mange tør ikke

I full stilling vil en timelønn på 162 kroner timen bety en årslønn på rundt 320.000 kroner. 110 kroner timen gir en årslønn på 215.000 kroner.

– Svært mange i vår bransje har ikke en lønn å leve av. Det er et stort problem med ufine sjefer som spiller på ansattes samvittighet og forklarer at dersom de krever den allmenngjorte satsen overlever ikke bedriften. En annen side av saken er de mange som ikke tør å snakke med sjefen om rettigheter i det hele tatt. Husk at mange har sitt første møte med arbeidslivet i utelivsbransjen, og vi har utallige eksempler på ungdom som blir utnyttet fordi arbeidsgiverne spekulerer i at de er usikre og ferske, sier Madeleine Endestad.

Les også: Synnøve redder liv. Når Babcock overtar luftambulansen er jobben hun gjør 120.000 mindre verdt (DA+)

– Må svi på pungen

Fagforeningene i Oslo og Akershus understreker at også Arbeidstilsynet har en rolle å spille for å kontrollere at minstelønna respekteres ute på arbeidsplassene.

– Det burde vært en økonomisk straff for å unnlate å betale den allmenngjorte lønna, en straff som svir skikkelig, sier Madeleine Endestad.

Det lyktes ikke Magasinet for fagorganiserte å få en kommentar fra Arbeidstilsynet. Men på nettsiden sin skriver tilsynet at det i løpet av 2018 gjennomføres omlag 700 tilsyn innen overnatting og servering. Et av sjekkpunktene er om lønningene er riktige.

– Overnattings- og serveringsbransjen er preget av mange små virksomheter og høy turnover, samt en høy andel unge og utenlandske arbeidstakere. Dette bidrar ofte til lav og manglende kunnskap om arbeidslivets regler, både plikter og rettigheter, skriver tilsynet.

Les også: Anne Enger: – Ett brev stemplet meg som landssviker. I et annet lå det 30 tiøringer – «sølvpenger til Judas» (DA+)