Innenriks

Fagforbundets folk flokker til SV og Rødt

I motsetning til i Sverige, der en stor andel fagorganiserte gikk til ytre høyre på valgdagen, går Fagforbundets medlemmer fra Ap til SV og Rødt.

Fagforbundet er landets største arbeidstakerorganisasjon, og organiserer om lag 365.000 medlemmer. En fersk medlemsundersøkelse, som Ipsos har gjennomført for Fagforbundet, viser at Ap faller, mens både SV og Rødt går fram.

En tilsvarende undersøkelse ifjor sett i sammenheng med årets undersøkelse viser at fra 2017 til 2018 falt Aps andel fra 56 til 43 prosent.

Samtidig gikk andelen SV-velgere fra 6 til 11 prosent, mens andelen Rødt velgere økte formidabelt fra 2 til 12 prosent.

– Det tror jeg vi er nødt til å se nærmere på, jeg kan ikke si eksakt hva som er årsaken, sier forbundsleder Mette Nord om det kraftige fallet i Ap-oppslutning blant medlemmene.

Nord, som også sitter i Arbeiderpartiets sentralstyre, omtaler Ap-fallet som bekymringsfullt.

Les også: Frp: Bra asyltakter fra Ap, men de burde gått lenger

Sverige-Norge-forskjellen

Samtidig antyder Fagforbundets undersøkelse en klar forskjell mellom fagorganiserte i Norge og Sverige. I Norge trekker de mot venstre. Mens i Sverige viser tall fra Riksdags- og lokalvalget at ytre høyre-partiet Sverigedemokraterna (SD) øker sin oppslutning kraftig blant fagorganiserte.

Blant de svenske LO-velgerne stemte 11 prosent på SD i 2014. I årets valg stemte hele 25,9 prosent på det innvandringsfiendtlige partiet.

– Framveksten av det høyreradikale partiet i Sverige handler om økte forskjeller, sier Nord, og viser til at den svenske velferdsstaten har skrumpet inn – særlig etter finanskrisen i 2008.

– Det borgerlige Reinfeldt-regimet bygget ned velferdsstaten stykkevis og delt, og økte konkurranseutsettingen og privatiseringen. Folk fikk en løsere tilknytning til arbeidslivet, og makt ble flyttet i favør av arbeidsgiverne mens arbeidstakerne i større grad ble stående med lua i hånda.

Nord mener det er viktig å motvirke det samme i Norge. Her til lands er forskjellene imidlertid små, og økningen beskjeden.

– Men økningen er der, og man merker konsekvensene først etter 10–15 år. Når vi ser en tendens, så må vi se på hvilke strukturendringer vi har gjort. Er det omfordeling og reduksjon i skatt, er det økning i midlertidige ansatte, eller er det andre strukturelle endringer?

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mange usikre

I mai 2017 oppga 50 prosent av LOs medlemmer at de ville stemme på Ap. På valgdagen gjorde under 40 prosent av dem faktisk det – og mange av dem satte seg på gjerdet.

Også mange av Fagforbundets medlemmer er usikre. Nord peker på at 16 prosent av de spurte i undersøkelsen oppgir at de ikke vet hva de skal stemme.

– For oss handler kommunevalget neste høst om at det skal velges en politisk ledelse som utvikler kommunen til positive steder å bo, men det handler også i høyeste grad om at mange av våre medlemmer skal velge sine sjefer, sier lederen i forbundet som har organiserte i offentlig sektor, særlig i kommunene, men også i privat sektor.

– Vi ser at midlertidige stillinger ikke er noe tema i kommunene. Der kjører de videre med faste stillinger fordi de ønsker en kompetent arbeidsstokk. Flere kommuner faser ut anbudspolitikk i velferden, og da får man tryggere ansettelses- og arbeidsforhold. Det er til de ansattes beste, sier Nord.

Les også: – Jeg har slutta å være skuffa over Ap

Vil mobilisere

– At 43 prosent holder seg til Ap synes jeg er positivt. Da er vi omtrent der vi var ved valget. Gjennom vinteren og våren har vi ligget under, så det er positivt at vi øker igjen. Men vi har selvfølgelig en ambisjon om å vokse, og det er en viktig oppgaver for oss å mobilisere fagbevegelsen, sier partisekretær i Ap, Kjersti Stenseng, til Dagsavisen.

Mer fra Dagsavisen