HAMMERFEST (Dagsavisen): – Mer, mer! roper Even Aleksander (2) mens han blir løftet opp på føttene til mamma Emma Holm Nilsen (22). Han ler ekstatisk mens han flyr over henne.
Nilsen er nettopp ferdig med skiftet sitt på gassanlegget på Melkøya og er kommet hjem til familien i det store, grå huset i Rypefjord utenfor Hammerfest sentrum.
Holm Nilsen startet som lærling på Melkøya for fem år siden. Nå er hun ferdig utdannet prosessoperatør og fagansvarlig i en avdeling med 37 ansatte. Hun er lidenskapelig opptatt av industrien som har stått for det flere beskriver som Hammerfests andre gjenreisning, med henvisning til den første gjenreisningen som skjedde etter andre verdenskrig.
Slik Nilsen ser det, er fremtiden lys. Hun håper at også sønnen skal kunne få en jobb i petroleumsnæringen når han blir voksen.
– Han har allerede sagt at han vil jobbe i Equinor. Jeg jobber der, pappaen hans jobber der, og ja – egentlig hele slekta, sier hun.
Saken fortsetter under bildet.
Emma Holm Nilsen (22) har kommet hjem til sønnen Even (2) etter dagens skift på gassanlegget på Melkøya. Foto: Sofie Prestegård
Les også: Kampen om iskanten: Dette handler konflikten om
Grensen for oljeleting
LNG-anlegget på Melkøya der Nilsen jobber, tar imot gassen fra Snøhvit-feltet – den første utbyggingen i det sørlige Barentshavet.
Samtidig som innbyggerne i Hammerfest nyter godt av industriutviklingen som er kommet i kjølvannet av utbyggingen på Melkøya og fra 2016 Goliat offshore, raser debatten om framtidig oljeleting i det nordlige Barentshavet.
Grensen for hvor langt nord oljeselskapene skal få lete ventes å bli vårens største konfliktsak. Fra den ene siden hagler påstander om at det å flytte iskanten nordover kan ødelegge leveområdene til sel, hval og isbjørn. Den andre siden argumenterer med at det å flytte iskanten sørover, kan rane Norge for store oljeinntekter.
Konflikten berører ikke Nilsens arbeidsplass direkte, men hun er tydelig på sitt syn på oljeselskapenes jakt etter nye olje- og gassressurser i nord: Den bør fortsette.
– Det er mye spennende som skjer fremover, slår hun fast, og viser til åpningen av Johan Castberg-feltet i 2022 og leteaktiviteten i Barentshavet.
Saken fortsetter under bildet.
Gassanlegget på Melkøya sett fra luften. Foto: Sofie Prestegård
Les også: – Dobbelt så mye olje og gass i Barentshavet
– Store muligheter for nye funn
Vi samler oss rundt stuebordet i det romslige oppholdsrommet. Minstemann får utdelt noen fargestifter mens Emma forteller om livet som ansatt i en næring flere spår en snarlig solnedgang. De spådommene fester ikke Nilsen seg ved.
– Det er fortsatt lite av Barentshavet som er utforsket, så det handler om å utnytte de ressursene som er der. Det er store muligheter for nye funn, og jeg ser absolutt for meg en framtid her, sier hun.
Mens andre på hennes alder lenger sør i landet både klimastreiker og klimabrøler utenfor Stortinget, har Nilsen en annen tilnærming.
– Det er mye debatt om klima og produksjonens påvirkning på klimaet. Slik jeg ser det vil de viktigste endringene komme innenfra, fra næringen selv. Vi jobber hele tiden med å begrense CO₂-utslipp fra produksjonen, sier 22-åringen.
Saken fortsetter under bildet.
De viktigste endringene i olje- og gassnæringen må komme innenfra, mener Emma Holm Nilsen (22). Her med sønnen Even (2). Foto: Sofie Prestegård
LNG-fabrikken på Melkøya drives av et gasskraftverk med et årlig utslipp på over 900.000 tonn CO₂. Anlegget er et av Norges største utslippspunkt og står alene for rundt to prosent av alle norske CO₂-utslipp, men nå utredes muligheten for elektrifisering.
De store utslippene er også noe av grunnen til at utbyggingen i sin tid var politisk kontroversiell. Da Snøhvit åpnet i 2007 skjedde det etter overskrifter om «milliardsmell» og «miljøkatastrofe».
Les også: Equinor lover utslipp «nær null» innen 2050
Det lukter penger
Nilsen er født fire år før Stortinget vedtok å godkjenne Snøhvit-utbyggingen. Utbyggingen pekes på som et veiskille i historien til Hammerfest by, som lente seg sterkt på fiskeindustrien fram til nedbyggingen av hjørnesteinsfabrikken Findus på starten av 2000-tallet.
– Jeg husker at det bestandig lukta fisk da vi gikk langs havnepromenaden. Men hvis du klagde på det som liten, fikk du den samme, gamle regla: Det lukter ikke fisk, det lukter penger, sier Nilsen.
Moren hennes var en av dem som jobbet på Findus-fabrikken, som på det meste bemannet 1.200 ansatte. Nå driver hun spa på den gamle fabrikktomta.
I dag er det Nilsen som bidrar til å dra inn de store summene til lokalsamfunnet gjennom aktiviteten på Melkøya. Foruten å tilføre byen sårt tiltrengte arbeidsplasser, har gassanlegget på Melkøya også gitt klirrende mynt i kommunekassa. Nærmere bestemt 200 millioner årlig i inntekter fra eiendomsskatt.
Disse midlene er blant annet blitt brukt til å bygge nytt kulturhus, ruste opp skolene i kommunen og modernisere bysentrum.
Les også: Klondykestemning i Hammerfest by
– Mitt hjertebarn
Fra Hammerfest sentrum er utsikten god til byens store stolhet. I februarmørket funkler det godt opplyste gassanlegget på Melkøya nærmest som et smykke.
Ute på øya er det de gigantiske gasstankene, høye som skyskrapere, som først fanger blikket. Her kjøles gassen ned til minus 163 grader slik at den får flytende form. Tankene fylles nesten helt opp, før en båt legger til havn hver fjerde eller femte dag for å frakte bort den verdifulle lasten. Båtene, som med sin oransje, boblete fasong er enkle å kjenne igjen, kommer hit fra alle verdens avkroker. Men det gjelder å ha tålmodighet. Et seilas fra Japan kan ta godt over 25 dager.
Saken fortsetter under bildet.
Emma Holm Nilsen (22) begynte som lærling på Melkøya og er nå fagansvarlig for en avdeling med 37 ansatte. Her er hun inne på selve gassanlegget. I bakgrunnen skimtes en av de store gasstankene på området. Foto: Sofie Prestegård
– Dette er mitt hjertebarn, sier Nilsen og viser ivrig fram havneområdet.
Det var her hun først begynte som lærling fra kjemi og prosess-linjen på Hammerfest videregående skole.
– Men min vei ut mot Melkøya startet allerede med interessen for motor og for å skru, forteller Nilsen.
I barndommen var det lite hun heller ville gjøre enn å tilbringe tid i garasjen med pappaen, som jobber i anleggsbransjen og var med på å bygge den undersjøiske tunnelen ut til Melkøya.
Les også: Høyre-topp håper Frp-exit åpner for vern av Barentshavet nord
– Jobb å gå til
Nilsen har mange år igjen i arbeidslivet, men Snøhvit-feltet har kun en planlagt levetid på ti år til, med muligheter for ti års forlengelse. Likevel er Nilsen optimistisk på vegne av bransjens aktivitet i regionen.
Hele familieinntekten avhenger av det – både Nilsen og samboeren har jobber tilknyttet gassproduksjonen.
– Jeg håper man satser lenger nord. Det å ha en jobb å gå til er jo en forutsetning for å kunne bo her, sier hun og legger til:
– Hammerfest hadde ikke vært det samme uten gassindustrien, så for min egen del og for Even sin del håper jeg det. Husk at de som skal produsere siste del av Johan Castberg, enda ikke er født.
Når det gjelder spørsmålet om hvor langt nord det skal være mulig å lete etter olje, ønsker ikke Emma å blande seg for mye i debatten. Men hun mener like fullt det bør være mulig å komme fram til et kompromiss om iskanten.
– Det må være mulig å møtes på midten på noe alle kan være ganske fornøyde med og som også tar hensyn til miljøet.
Les mer om iskanten her:
- Jonas Gahr Støre antyder kursendring
- Oslo Høyre vil flytte iskanten sørover: – Dette er naturverdier vi må bevare
- Unge Høyre-leder: – Nå blir det en større iskant-debatt i Høyre
---
FAKTA OM ISKANTEN
- Enkelt forklart er iskanten der isen begynner i Barentshavet nord for Troms og Finnmark.
- Iskanten, eller mer presist iskantsonen, er overgangen mellom åpent hav og havis i Arktis.
- Hvor isen begynner varierer fra år til år og måned til måned, og kommer an på hvor kaldt det er i vannet, men også hvor kraftig vind det er.
- Det er dessuten ikke selve isen som gjør spørsmålet om iskanten betent, men de som lever der: fisken, sjøfuglen, selen, isbjørnen og hvalen.
- Isdekket i Barentshavet er halvert siste 40 år, og vil i praksis være isfritt året rundt innen 2050 gitt dagens trend.
- Det er politikerne som bestemmer hvor denne grensen skal settes i forvaltningsplanen for Barentshavet.
- Hvor denne grensen går, avgjør hvor langt nord man kan bore etter olje og gass.
- I regjeringens ekspertgruppe er det «forskjellige syn» internt. Ifølge Aftenposten er det kun Oljedirektoratet som vil flytte grensen nordover.
- Det er også stor uenighet på Stortinget. Frps ønske er en såkalt dynamisk iskant, at man setter grensa der isen til enhver tid er. Det åpner for et større oljeletingsområde.
- Olje- og gassnæringen vil også ha en dynamisk iskant hvor næringen forholder seg til den til hver tid observerte isen.
- Ap-leder Jonas Gahr Støre har signalisert skepsis til dette.
- Venstre og KrF er blant dem som vil trekke iskanten lenger sør. Det samme vil SV, MDG og Rødt.
- Kilde: Bjerknessenteret, Polarinstituttet, Norsk Olje og Gass, Dagsavisen, Klassekampen, VG, Aftenposten
---
---
FAKTA OM SNØHVIT
- Snøhvitfeltet er et naturgassfelt i Barentshavet, 140 kilometer nordvest for Hammerfest.
- Equinor er operatør.
- Snøhvit var den første utbyggingen i det sørlige Barentshavet.
- Feltet ble påvist i 1984 og Stortinget godkjente utbyggingen i 2002. Godkjenningen var preget av stor politisk debatt, fordi LNG-fabrikken drives av et gasskraftverk med et årlig utslipp på 920.000 tonn CO2.
- Det som er spesielt med Snøhvit er at alt utstyr i produksjonsanlegget på feltet blir plassert på havbunnen, ingen oljeplattformer eller andre innretninger brukes på overflaten.
- Gassen blir ført i land ubehandlet gjennom en rørledning.
- Anlegget på Melkøya fanger CO2 fra brønnstrømmen og lagrer den på havbunnen. 700 000 tonn CO2 fanges og lagres hvert år. Det tilsvarer det årlige utslippet fra 400 000 biler.
- Snøhvit er det største industriprosjektet i Nord-Norge noensinne, og utbyggingen har hatt stor betydning for næringslivet i regionen.
- Driften av anlegget, som gir rundt 180 faste arbeidsplasser i Hammerfestområdet, var planlagt å vare til rundt 2030.
- Nå er det mulig at Equinor utvider kapasiteten, og driver videre til 2040.
- Kilde: Wikipedia, SNL, E24, Equinor.
---