Statsminister Erna Solberg fikk ikke delta i de viktige forhandlingene rundt EUs energipakke frem mot 2030, som ble avsluttet i går kveld. FOTO: MARIE MELGÅRD

EUs klimamål skaper norsk hodebry

EU-TOPPMØTET: Norge håpet EU ville forplikte seg til ett klimamål, og droppe måltall på kutt i energibruk og bruk av fornybar energi. Men EU går stikk motsatt vei.

BRUSSEL (Dagsavisen): Sent i går kveld vedtok EU sin klima- og energipakke for årene fram mot 2030.

Norge står utenfor de ­viktige beslutningene, men i forkant av toppmøtet møtte statsminister Erna Solberg sine konservative søster­partier i den europeiske paraply­organisasjonen European Peoples Party (EPP), som er den største politiske gruppen i Europaparlamentet.

Da Dagsavisen gikk i trykken, lå det an til at EU forplikter seg til å kutte CO2-utslipp med 40 prosent innen 2030. EU vedtar også etter alt å dømme at 27 prosent av all energibruk i 2030 skal være fornybar energi, og at man skal kutte 30 prosent i energibruken i unionen. Alle målene vil være forpliktende på EU-nivå.

I et møte med de mest klima­ambisiøse EU-landene, The Green Groath Group i Milano, anbefalte imidlertid Norge at EU landet på ett klima­mål. Norge var skeptisk til at EU lager forpliktende mål på fornybar energi og på energiøkonomisering fordi det kan føre til «utilsiktede og uønskede effekter i energi­markedet».

- Vi tenkte det var ryddigst med ett hovedmål. Men det er ikke noe vi har store følelser for, sier Erna Solberg til Dags­avisen.

 

Kan ramme eksporten

EU-kommisjonens mål om 30 prosent mer besparelse av energibruken kan ramme norsk gasseksport.

Solberg mener EU må passe på hvilke signaler de sender ut i markedet ved å vedta et slikt mål.

- Energi­økonomiserings­målene bidrar til usikkerhet for dem som skal investere i gass framover. Dette skjer samtidig som gass- og oljeproduksjonen går ned. Vi vet ikke hvor sterkt dette vil virke, men all usikkerhet påvirker investeringsviljen, sier Solberg.

Hun peker imidlertid på at det finnes noen lysglimt siden EU ønsker å knytte til seg flere gassleverandører og at man ønsker å gjøre seg mindre avhengig av Russland.

- Det virker i motsatt ­retning, sier hun.

- Er EUs klimamål om energi­sparing i strid med norske interesser?

- At vi sparer energi er bare bra totalt sett, men det er viktig med stabilitet rundt markedsbetingelser. Sparer man energi samtidig som man gjør endringer som ikke skaper forutsigbarhet for dem som skal investere, er det en fare at for at man ikke får til investeringsbeslutninger i Norge, sier Solberg.

 

- EU lytter til oss

Hun viser til at en slik kombinasjon kan få betydning for norske kabler og leveranse av gass til Europa.

- EU vedtar tre mål som er det motsatte av hva vi anbefalte. Lytter de ikke til Norge?

- Jeg tror de lytter til oss der de vet at vi er viktige framover. Vi kan for eksempel bidra til å stabilisere markedet, enten ved kabler til Storbritannia og Tyskland, eller ved mer gassalg for å konkurrere ut kull, sier Solberg.

- Men EU er en politisk organisasjon hvor ulike hensyn må ivaretas. Vi var opptatt av ett mål fordi vi mener vi må gjøre det som er mest kostnadseffektivt. Selv om man ikke vedtok et mål på fornybar energi, ville det bli mer fornybar energi i Europa dersom prisen på karbon gikk opp, fordi da ville fornybare tiltak vært mer lønnsomme, legger hun til.

 

Taus om mål

I møte med de konservative partifellene var Solbergs budskap at prisen på klima­kvoter må opp. Ifølge Solberg satte Tysklands Angela Merkel pris på at Norge støtter deres posisjon.

- Kvotemarkedet må gi en kvotepris som realiserer den nye teknologien vi trenger for å nå målene om redusert utslipp. Det er flott med ambisiøse mål, men det er viktig å ha virkemidler for å nå de målene, sier Solberg.

Hjemme har regjeringen lovet å komme tilbake til Stortinget i starten av 2015 med Norges klimamål fra 2020, i samsvar med FNs tidsfrist. Solberg vil ikke svare på om Norge vil legge seg på et mål om 40 prosent kutt i CO2-utslipp, slik som EU.

- Det er bra EU er ambisiøse, og Norge skal også ha ambisiøse mål. Men vi har lagt en prosess for når regjeringen skal legge fram sitt mål, og det skal gjøres i samarbeid med Stortinget. Det er feil av meg å si når vi skal nå vårt mål, men det er en inspirasjon at EU er ambisiøse på både mål og virkemidler.

- Bør vi være minst like gode som EU?

- Vi har den prosessen vi har, vi får vente til vi kommer dit, sier Solberg.

marie.melgard@dagsavisen.no