Innenriks

Etterspør mer ombruk i byggebransjen

Byggebransjen bør legge til rette for mer ombruk, ikke bare gjenvinning, mener arkitekt og postdoktor Anne Sigrid Nordby.

Dagsavisen har tidligere skrevet om vugge-til-vugge-prinsippene for forbruksvarer, som innebærer å designe produkter på en måte som gjør at materialene kan benyttes igjen når det opprinnelige produktet ikke brukes lenger.

Også i byggebransjen er det stort potensial for å forlenge materialers liv og bruksområde, mener arkitekt Anne Sigrid Nordby. Hun er postdoktor ved Institutt for produktdesign, program for industriell økologi ved NTNU.

- Det er stort fokus på gjenvinning innen byggebransjen. Men miljømessig koster det generelt mer å gjenvinne enn å ombruke materialer, sier Nordby som har skrevet en doktorgrad om hvordan man kan tilrettelegge for framtidig ombruk av materialer når man bygger hus.

Mens gjenvinning er når man utnytter avfall slik at materialet beholdes helt eller delvis, for eksempel ved knusing eller omsmelting, er ombruk når man benytter selve produktet på nytt i sin opprinnelige form.

Ulik levetid

Nordby trekker fram laftehuset som et eksempel på et byggessystem som er godt tilrettelagt for ombruk.

- Det er relativt lett å demontere og bygge om, og lett å flytte. Byggeskikken er enkel, og det kun er brukt ett materiale. Hvis byggebransjen kunne bli enige om å bruke færre typer materialer, hadde dette gitt store fordeler for både ombruk og gjenvinning, sier hun.

Men ombruk med dagens bygningsmasse er ikke like enkelt som for gamle laftehus.

- Etterkrigsarkitektur er typisk sammensatt av en rekke materialer med ulike egenskaper og levetider, og med ulike kjemiske tilsetningsstoffer, sier Nordby.

Organiske klosser

Som et kuriøst eksempel på ombruk av byggemateriale, har Nordby vært med på å designe Stavneblokka, en byggekloss av returtrevirke. Blokkene er lagd etter flere av vugge-til-vugge-prinsippene, er lette å ta fra hverandre og kan brukes flere ganger.

- Treverket holdes rent og for seg selv i sitt kretsløp, uten å blande inn metaller eller kjemiske stoffer, forklarer industridesigner Kristin Støren Wigum som også har vært med på å designe blokka.

Blokkene er satt sammen med gammel håndverksteknikk uten spiker, skruer eller lim, men med treplugger. De festes i hverandre med not og fjær, også dette uten å bruke metall eller lim. Spiker er nemlig en av ombrukens store fiender.

- De er både vanskelige å trekke ut og kan ødelegge treverket. Det er også problematisk om de fortsatt sitter i treet når man sager i det, sier Wigum.

Prosjektet har vært finansiert av Innovasjon Norge, Framtidens Byer og Husbanken, og er ennå i oppstartsfasen. Nå planlegger skaperne å lage et mobilt produksjonsapparat sånn at hvem som helst skal kunne lage blokkene der rivematerialene fins.

- Det er veldig lavteknologisk, så tanken er at også ufaglærte skal kunne lage blokkene, forklarer Wigum.

Tekniske krav

Det bør være nok rivematerialer å ta av. 18 prosent av alt avfall i Norge kommer fra bygge-, rive og rehabiliteringsprosjekter. I 2010 utgjorde dette anslagsvis 1,54 millioner tonn avfall, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Tre fjerdedeler av dette sendes til ombruk eller gjenvinning, og av dette går det aller meste til gjenvinning, forteller Rannveig Landet, direktør for miljø og energi i Byggenæringens Landsforening (BNL). Det fins ikke statistikk på hvor mye som ombrukes direkte.

Landet sier at ombruk er fint og gjennomførbart i lite omfang, for eksempel for privatpersoner som bygger hjemme, men vanskeligere i stort omgang.

- Problemet er at det er tekniske krav til materialer. Når man river et bygg og vil bruke noen deler om igjen, må disse være teknisk godkjent. Som oftest har man ikke slik dokumentasjon på eldre bygg som rives eller rehabiliteres.

Byggenæringens mål er at 80 prosent av materialer fra bygge-, rive- og rehabiliteringsprosjekter skal gjenvinnes innen 2012. Men BNL har ingen spesiell strategi for ombruk.

- Det er helt sikkert større potensial, og vi oppfordrer til ombruk. Men med mindre noen får en god forretningsidé, vil ikke ombruk være økonomisk lønnsomt i stor skala. Det blir noe annet om man i framtida kan designe bygg for seinere ombruk, sier Landet.

Lite lukrativt

Også Anne Sigrid Nordby mener økonomi er en grunnleggende utfordring.

- Det er rett og slett for billig å kjøpe nye materialer i forhold til hva arbeidskraft koster. Ombruk krever ofte mer manuelt arbeid. Dette fører til at vi ikke lenger tar vare på komponenter gjennom reparasjon og ombruk, sier Norby og påpeker at land med lavere arbeidskostnader er mye flinkere på å bruke materialer på nytt.

- Men kombinert med evne til nytenking, vil ombruk kunne skape nye arbeidsplasser også her, slik som Stavne ReBygg i Trondheim gjorde, sier Nordby,

ReBygg omsatte komponenter og innredninger fra riveprosjekter til private forbrukere og ga samtidig arbeidstrening for vanskeligstilte. Det ble lagt ned i 2010, men tidligere miljøkoordinator for ReBygg, Kenneth Urdshals, håper de skal få prosjektet opp og stå igjen med hjelp fra entreprenører.

DESIGNPRINSIPPER FOR GJENBRUKBARHET

* Minimér antall materialer, komponenter, forbindelsesmidler og unngå miljø-/helsefarlige stoffer.

* Velg holdbare komponenter for bruk i flere generasjoner bygg.

* Komponentene bør lages på en måte som gjør at de er arkitektonisk fleksible og lett kan settes i ny sammenheng.

* Bruk reversible forbindelser mellom komponentdeler og mellom bygningsdeler.

* Ulike komponenter og materiallag i bygget har ulike levetider. Er disse bygd uavhengig av hverandre, blir utskifting enklere. Arranger lagene etter forventet levetid for komponentene.

* Merk materialer og komponenttyper, og koordiner dette med informasjon om byggesystemet.

Kilde: Anne Sigrid Nordby

Mer fra Dagsavisen