Etter valget kom regjeringen med kutt for uføre og pensjonister. Moxnes gruer seg til fortsettelsen

– Regjeringen kommer med flere tiltak for å kutte pensjonskostnader i høstens statsbudsjett, tror Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Av Helge Rønning Birkelund, FriFagbevegelse

Bare en uke etter høstens kommune- og fylkestingsvalg ble det kjent at regjeringen vil fjerne tillegget for uføre som blir alderspensjonister. Dagen etter kom det forslag om å fjerne et eget tilskudd til pensjonister som forsørger ektefelle og barn.

– Nå ser vi hvem som må betale regninga for bompengeforliket. Det er pensjonister og folk som ikke har mulighet til å jobbe og er avhengige av et sikkerhetsnett. Vi kan bare grue oss til å se helheten når statsbudsjettet kommer neste måned, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse.

– Dette føyer seg inn i et langt mønster av en politikk som øker forskjellene. Milliardgavene i skattekutt for regjeringas rike sponsorer blir stående urørt, hevder han.

Les også: – Uføre og pensjonister må betale for skattefesten til overklassen

To nye kutt

Mandag ble det altså kjent at regjeringen sender et forslag ut på høring om å avvikle en skjermingsordning for uføre som blir pensjonister. Dagens ordning kompenserer for levealdersjusteringen yrkesaktive kan få ved å stå lenger i jobb. Innsparingen er på 1,3 milliarder kroner i 2030.

Hauglie påpeker at dette forslaget er i tråd med den såkalte arbeidslinjen.

– Selv om pensjonsreformen har bidratt til at vi står lenger i arbeid, er det fortsatt mange som går av tidlig. Et mindretall står i jobb til 67 år. Uføre er – selv uten tillegg – sikret et pensjonsnivå som er like høyt som en arbeidsfør som står i arbeid til 66-årsalderen, mener Anniken Hauglie.

Bjørnar Moxnes på sin side kaller forslaget en ren og skjær straff og et svært grovt angrep på uføres inntekt når de blir pensjonister.

Dagen etter ble en annen innstramming kjent. Statstilskuddet til pensjonister som forsørger ektefelle og barn skal fjernes. Det vil ramme 2.500 mottakere, og koster 100 millioner kroner i året. Nesten hele summen går til menn.

Regjeringen har allerede tidligere i år sendt ut på høring en endring som vil kutte den tredjedelen av dette som er trygdeeksport.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) synes denne ordningen er avleggs.

– Dette er en ordning som har overlevd seg selv, sier hun til NTB.

Les også: Regjeringen vil fjerne uføretillegg: – Rart at KrF kan gå med på det

Til vurdering

Regjeringen har imidlertid ikke tenkt å stoppe der, tror Bjørnar Moxnes.

Statsminister Erna Solberg har for eksempel tidligere uttalt at det er tid for å vurdere overgangsstønaden, som skal sikre inntekt til de som er alene om omsorgen for et barn, og gis i en begrenset periode.

– Regjeringen har allerede strammet inn ordningen flere ganger og stadig flere aleneforeldre har mistet muligheten til å utdanne seg og til å sørge for økt livskvalitet for seg selv og sine barn, hevder Moxnes.

Levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå for 2017 slår fast at det er vanskelig eller svært vanskelig for 18 prosent av enslige forsørgere å få endene til å møtes.

– Denne gruppen har tyngende boutgifter og er ofte forhindret fra sosial deltakelse av økonomiske årsaker. Som å dra på ferie og delta på fritidsaktiviteter, sier Bjørnar Moxnes.

Status blir kjent mandag 7. oktober når finansminister Siv Jensen holder sin finanstale og statsbudsjettet legges fram for Stortinget.

Se lista over tidligere kutt

Disse kuttene kommer etter at regjeringen også tidligere har kommet med kutt som rammer uføre og pensjonister.

• Regjeringen har strammet inn på kriteriene for Arbeidsavklaringspenger (AAP). Det har skjøvet over 3000 personer over på sosialhjelp og skapt et stort rabalder med underskriftskampanjer og et stort Facebook-engasjement.

• Regjeringen har også sørget for en regelendring som gjør at uføretrygd og barnetillegg til sammen ikke kan utgjøre mer enn 95 prosent av inntekten man hadde før man ble ufør. Ifølge Nav rammes 2.030 personer av dette – rundt ti prosent av alle uføre som får barnetillegg.

• Flere uføre, og spesielt unge, mistet retten til bostøtte etter at uførereformen trådte i kraft i 2015. Det ble opprettet en kompensasjonsordning, men den var midlertidig og fanger kun opp dem som mottok bostøtte og uførepensjon før 2015.

• I 2017 kom det en innstramming fra Husbanken hvor man endret inntektsgrensen for bostøtte slik at flere fullt uføre falt utenfor ordningen. Siden 2011 er det 34.000 færre som mottar bostøtte.

• Feriepengene til arbeidsledige er fjernet helt og dagpengesatsene er redusert. Ledige som har gått ledige i mer enn ett år er skjermet for dette, men vedtaket innebærer et tap på rundt 30 000 kroner for hver enkelt.

• Arbeidstakere som blir frivillig ledige, må vente 12 uker på dagpenger. Før var det åtte uker.