Innenriks

Et strålende liv

Vi er omgitt av stråler på alle kanter, både hjemme og utendørs. Hvor farlig er det?

Ifølge Statens strålevern bør vi ikke engste oss for strålingen fra mobiltelefoner, trådløse hustelefoner, bærbare PC-er, trådløse nettverk, mikrobølgeovner, radio- og TV-kringkasting, mobilt bredbånd, babyvarslere eller mobilantenner.

- Det er riktig at vi får stadig mer elektronisk utstyr som er trådløst, men saken er at disse sender svake signaler. Selv om det blir flere trådløse enheter, er det ikke sikkert at det blir mer stråling i samfunnet. Det finnes tall som indikerer at strålingen går ned, sier forsker Lars Klæboe i Statens strålevern.

Klæboe vedgår at vi ikke har forsket oss ferdige på strålefaren ved trådløs sending og mottak av radiofrekvente bølger, noe som bare er en litt over 100 år gammel oppfinnelse.

- En samlet vurdering av alle vitenskapelige studier på området viser imidlertid at risikoen for helsefare er minimal. Vi har sammen med Post- og teletilsynet sjekket eksponeringsnivåene flere steder i Norge. Nivåene er svært lave og langt under grenseverdiene, påpeker forskeren.

Hevder Strålevernet villeder

Klæboe vet at han ikke klarer å dempe bekymringen hos alle nordmenn. Det tror han skyldes at folk vet for lite om strålene fra våre trådløse hjelpemidler.

Noen påstår at Strålevernet underslår informasjon og bare refererer til de studiene hvor det fastslås at det er liten eller ingen helsefare ved bruk av telekommunikasjonsteknologi. Folkets Strålevern er en organisasjon som i mange år har beskyldt Statens strålevern for både å lyve og villede folket.

- Statens strålevern er i lomma på industrien som utvikler teknologien og andre som tjener penger på telekommunikasjon, hevder Sissel Halmøy i Folkets Strålevern.

På organisasjonens nettsider er det for det meste informasjon som forteller leserne at radiofrekvent stråling er eller kan være farlig.

Halmøy er overbevist om at forskningen en dag vil vise at hun har rett:

- Det finnes allerede mange studier som slår fast at det er kreftrisiko forbundet med bruk av mobiltelefon, men disse studiene bryr ikke Statens strålevern seg om. De gir feil informasjon, sier hun.

Ikke dokumentert kreftrisiko

Lars Klæboe avviser alle beskyldningene fra Folkets Strålevern på det sterkeste. Han mener det er de som sprer uriktig og unyansert informasjon, og at de dermed er med på å skape usikkerhet om den faktiske strålefaren.

- Det er ekstremt liten helsefare forbundet med eksponering fra alle typer telekommunikasjonssystemer. Vi har ennå ikke sett noen dokumentasjon som rokker ved dette. Det er ikke dokumentert noen sammenheng mellom radiofrekvente felt og økt kreftrisiko. Likevel vil noen at vi skal bevise at det er uskadelig. Men det er praktisk umulig å bevise at noe er ufarlig, argumenterer Klæboe.

I fjor høst havnet radiofrekvente stråler på Verdens helseorganisasjons (WHO) og FNs liste over ting som muligens er kreftframkallende. Listen rommer hundrevis av andre ting, for eksempel hårfargeprodukter og os fra steking av mat.

Ønsker mer forskning

Kreftforeningen følger med på all forskning om kreft, og ønsker seg mer forskning på de eventuelle risikoene ved mobilbruk.

- Man kan tro, mene og frykte mye. Vi er opptatt av at forskningen skal være veldokumentert, og har ingen grunn til ikke å stole på rådene fra Strålevernet. Disse rådene gir vi også videre til andre, sier Astrid Bismo, spesialrådgiver i Kreftforeningen. (NTB)

Mer fra Dagsavisen