Innenriks

- Et prisfall vil være sunt

HUS: Eiendomsmeglerbransjen mener vi kan se begynnelsen på slutten på boligprisfesten. God nyheter for de fleste, mener forbrukerøkonom i Storebrand Kristina Picard.

Boligprisene har gått ned med 1,3 prosent fra oktober til november. De nye tallene fra Eiendomsmeglerforetakenes Forening, viser altså fortsatt nedgang, hvor boligprisene på landsbasis har falt med 4,5 prosent siden mai i år.

- Usikkerheten er større enn på mange år, sier administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendomsmeglerforetakenes Forening til NTB.

Han regner med at prisfallet vil fortsette i begynnelsen av neste år, ikke minst på grunn av antallet usolgte boliger.

- Fint lite å si

Forbrukerøkonom i Storebrand Kristina Picard, mener man bør ha et edruelig syn på det «voldsomme boligprisfallet».

- Sesongjustert er det snakk om et fall på 0,9 prosent, og det vil ha fint lite å si for folk flest, sier Picard til Dagsavisen.

Hun mener at for mange nordmenn kan en prisnedgang være både sunn og positiv.

- Boligprisene har jo løpt fra lønningene, sier Picard.

Boligprisveksten har faktisk ligget langt over lønnsveksten i mange år, forteller samfunnsøkonom Roger Bjørnstad.

- Og det selv med en negativ vekst i 2007-2008. Vi bruker mer av inntekten vår på å betjene gjeld, til tross for lavere rente, sier Bjørnstad som leder Samfunnsøkonomisk analyse.

- Godt og tregt

Picard mener et prisfall vil være godt nytt for:

* Førstegangsvelgere som får mer for pengene.

* De som allerede har bolig. For dem er det størrelsen på gjelden og lønningen som teller, og et prisfall har liten praktisk betydning.

* De som skal bytte over til noe større og dyrere.

- For disse er det bare en fordel at prisene går litt ned. Så fører dette også til at markedet blir litt tregere, og folk får litt bedre tid til å finne boligen som er riktig for seg, sier forbrukerøkonomen.

Picard mener mange tenker feil ved å se på bolig som noe de skal tjene på.

- Når du kjøper ny bolig vil du gjerne ha noe som er finere og større, og den boligen har mest sannsynlig steget mer i verdi enn den du har, sier hun.

Hun tror prisfallet kan være en vekker for folk som legger alle midlene sine inn i en bolig.

- Det kan være en idé å spare ved siden av også. Det er faktisk en risiko knyttet til å bruke alle pengene sine på bolig.

Uenighet om trend

Eksperten blir ikke enige om vi ser begynnelsen på et større boligprisfall eller en midlertidig utflating.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen sier til NRK at han tror vi vil se en fortsatt prisstigning på lang sikt.

- Nå er vi inne i en periode hvor det er usedvanlig gode kjøp å gjøre, og det vil nok holde seg fram til våren. Men i løpet av vår levetid vil både boligprisene og lønningene doble seg, sier Andreassen.

Førsteamanuensis Dag Einar Sommervoll, ved Institutt for samfunnsøkonomi på Handelshøyskolen BI, tar forbehold om at den synkende boligprisene er en del av en større trend. Men om de er det kan det gå nedover ganske raskt, mener han.

- Nedturen er ofte litt brattere enn oppturen, sier Sommervoll til Dagsavisen.

Utflating

Mens Nordea Markets mener vi står foran et kraftig prisfall på 15 til 20 prosent, mener sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets at det ikke ser så mørkt ut.

- For at det skal slå til, tror jeg det må skje mere negativt med den norske økonomien enn det ligger an til, sier Dørum.

Men også de har i sine anslag lagt opp til at de forventer at boligprisene flater ut, deretter at de synker.

- Vi hadde likevel ikke trodd at de skulle falle så raskt som de har gjort nå. Vi tror dette har noe med psykologiske faktorer å gjøre. Folk ser at boligmarkedet går tregere, og flere vil selge først for å kjøpe etterpå, forklarer Dørum

Sommervoll mener årsaken til prisnedgangen er kompleks.

- Det er ikke nødvendigvis slik at det er én klar grunn til at de faller. Hvis prisene flater ut, blir investeringsmotivet mindre. Det i seg selv kan være nok til at prisene begynner å falle, sier han.

Moderat lønnsvekst

Det er altså en del som spår et mindre eller større boligprisfall. Men hva vil skje med lønnsveksten?

I dag legger Holdenutvalget fram sin evaluering av lønnsdannelsen i Norge gjennom de siste 12 årene. Utvalget vil gjenta det vi har hørt før, tror samfunnsøkonom Roger Bjørnstad: Lønnsveksten må være moderat fordi framtida til våre naboland i Europa er usikker, og vi bør korrigere vår lønn for å bedre forholdene for eksportbasert industri.

- Men verden er ikke så enkel. Veksten i Norge er god og koblingen mellom våre lønninger og våre nabolands er ikke opplagt. Også Holdenutvalget vil måtte ta hensyn til de økonomiske tyngdelovene. Hvis de tarifforganiserte avstår fra lønnsvekst, får de andre pengene i stedet, sier han.

samfunn@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen