Et lite skritt til - ingenting

Mandag begynner høringen om Mongstad i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité - milliardprosjektet som kræsjlandet. Stortinget vil grille Ap-leder og tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) om hvordan investeringer på 7,4 milliarder kroner endte i ingenting.

Men hva er egentlig historien bak Stoltenbergs havarerte «månelanding»?

Vi spoler tilbake, til politisk prestisje og nyttårstaler, global oppvarming og regjeringsforhandlinger.

«Med hånda på hjertet»

I 2006 inngår den rødgrønne regjeringen et politisk kompromiss, ved å gå inn for Statoils omstridte gasskraftverk på Mongstad, med full CO2-rensing først fra 2014. CO2-håndteringen tar staten regningen for. At forurensningen fra gasskraftverket skal renses er forutsetningen for at SV støtter utbyggingen.

Kritikerne raser. Miljøorganisasjoner som Natur og Ungdom mener avtalen med Statoil er det største miljøsviket Norge har sett.

De mener SV-leder Kristin Halvorsen ikke eier skam, og at SV må trekke seg fra regjeringen. Det samme mener Kristelig Folkeparti. Halvorsen innrømmer å ha svelget en «liten kamel», men garanterer at det blir CO2-rensing.

- Jeg kan si med hånda på hjertet at CO2-rensing vil være på plass i 2014, sier Halvorsen fra Stortingets talerstolen.

I Halvorsens bok «Gjennomslag» beskrives en prosess der Statoil haler ut tida.

«Statoil glødet aldri for CO2-rensing - i hvert fall ikke ledelsen i selskapet (...)».

Samarbeidspartene hadde vidt ulike utgangspunkt. Statoil mente rensing først kunne starte i 2016, mens SV krevde oppstart i 2012. I ettertid mente hun de hengte seg for mye opp i datoer, framfor Statoils forpliktelser.

Nyttårstalen

I sin nyttårstale i 2007 sammenligner daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap), CO2-rensingen ved Mongstad med en amerikansk månelanding:

«Vår visjon er at vi innen 7 år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes tror jeg verden vil følge etter. Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding.»

Men Stoltenberg og den rødgrønne regjeringen lykkes ikke.

Prosjektet blir utsatt gang på gang. Forklaringene er mange. Tekniske årsaker, administrative og på et tidspunkt på grunn av frykten for at renseteknologien kan føre til kreft. I september 2013 stanses til slutt prosjektet helt.

Tid for oppgjør

Nå skal skyld fordeles på Stortinget. Hensikten med høringen er å få kartlagt tre forhold:

* Var forutsetningene for at prosjektet skulle lykkes til stede?

* Var styringen av prosjektet tilstrekkelig?

* Hva står vi igjen med?

- Vi vil også gå inn i om regjeringen trakk prosjektet om fullskalarensing på riktig tidspunkt, og hva som var bakgrunnen for dette, sier leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, Martin Kolberg (Ap).

Mandag kaller han sin egen sjef - partileder Stoltenberg - inn på teppet.

- Jeg skal ikke stille noen til veggs. Jeg skal stille nøkterne spørsmål, sier Kolberg.

«Bare gode følelser»

Stoltenberg har forsøkte å roe utålmodige kritikere, og sagt at rensingen skal på plass.

«Både regjeringen og jeg personlig har lagt stor prestisje i det. Og de som alt nå kaller Mongstad en flopp, tar helt feil.» Sier han i 2007.

- Hvilke følelser har du knyttet til Mongstad nå?

- Jeg har bare gode følelser knyttet til det, fordi vi har lykkes med teknologiutvikling. Det var viktig. Hovedmålet var å få til teknologi som Norge og verden trenger, for å redusere utslippene av CO2, sier Stoltenberg til Dagsavisen.

Han mener det er viktig å huske på at Mongstad-prosjektet hadde to målsettinger: Testsenteret og teknologiutvikling, og rensing av utslippene fra kraftvarmeverket.

- Det er til teknologisenteret mesteparten av pengene har gått, sier Stoltenberg.

Kostbart

I dag har staten brukt 7,4 milliarder kroner på CO2-hånderingsprosjektene på Kårstø og Mongstad, i perioden 2007-2012, ifølge Riksrevisjonen. Det innebærer teknologisenteret (TCM) som ble åpnet i 2012.

En uke etter valget slapp de en nedslående rapport som beskriver treig gjennomføring og elendig kostnadsstyring av prosjektet.

At rapporten ble sluppet etter valget, selv om den var ferdig lenge før, blir kalt en skandale innad i skandalen. Riksrevisjonen hadde ikke noe vedtak, men diskuterte publiseringen over lunsjen. Det er oppsiktsvekkende med tanke på rapportens konklusjon:

De høye kostnadene innebærer risiko for at prosjektet vil gå i null.

Det er fare for at dette ikke er et godt klimatiltak.

Investeringsbudsjettet til partnerne i TCM er ifølge Riksrevisjonen betydelig høyere enn det regjeringen har sagt til Stortinget.

Riksrevisjonen konkluderte også med at regjeringen undervurderte hvor vanskelig det er å få til CO2-håndtering.

sofie.prestegard@dagsavisen.no