Innenriks

– Et betydelig skritt framover

Utkast til klimaavtale kom i går. «Verden går inn i et avgjørende døgn», sier USAs John Kerry.

Bilde 1 av 4

Av Erik Martiniussen og Marie Melgård

PARIS (Dagsavisen): I går kom resultatet etter fire år med hard dragkamp. En tekst på 14 sider utgjør det første, reelle utkastet til en ny, global klimaavtale.

– Dette er ikke et endelig forslag, men antallet små og store endringsforslag er redusert med tre fjerdedeler, sa Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius, da han la fram teksten i går. Han kalte avtaleteksten «et betydelig skritt framover».

– Dette er bedre, men ikke nok, konkluderte han.

KOMMENTAR: Hvor hett blir det?

Kan gjelde i 100 år

Mens delegater og observatører gjennom timene i går skumleste det nye tekstforslaget, demonstrerte sivilsamfunnet utenfor forhandlingsrommet på Le Bourget i Paris. Et hundretalls mennesker ropte han på «klimarettferdighet».

– Verdens ledere må forstå at folk følger med på dem. Rike land gjør ikke nok. Vi frykter en klimaavtale som sementerer lave ambisjoner i tiår som kommer, sier Sebastian Duyck fra Friends of the Earth International til Dagsavisen.

Angolas miljøvernminister Giza Gaspar Martins, mente avtaleutkastet var bra, men mente det fortsatt gjensto mye arbeid.

– Vi er oppmuntret av teksten, men må presse på for å gjøre avtalen mer ambisiøs, sa han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

De ambisiøse

Forhandlerne har nå under to døgn på å gjøre seg ferdige. Men selv om uenighetene fortsatt er mange, er det optimisme å spore. Store aktører som USA, Kina, India og EU virker fast bestemt på å få på plass en avtale. En koalisjon som kaller seg «gruppen av ambisiøse land» presser nå på for å få avtalen ferdig. Norge var et av landene som sammen med EU i sin tid tok initiativ til denne gruppen, som nå består av mer enn 90 land. I går hadde de en samlet pressekonferanse der de la fram sine mål: Et av de viktigste målene er nå å stanse den globale oppvarmingen ved 1,5 grader.

– Vi vil fortsette å møtes uformelt for å bygge momentum, sa EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete.

– Nå handler det om å bygge politisk press for å få en ambisiøs avtale, sier Norges klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H).

I går ble det klart at også USA blir med i gruppen.

PERSPEKTIV: Paris blir viktig, men kampen mot klimaendringar vert avgjort i Texas, Beijingh, Rajasthan - og Oslo. (Bård Vegar Solhjell)

Sprikende mål

Ifølge utenriksminister Fabius gjenstår det mye arbeid på tre områder: Finansiering, langsiktig klimamål og gjennomsiktighet.

Spriket i klimamål er stort. Et forslag i teksten går ut på at verdens utslipp skal begrenses til et sted mellom 40 og 70 prosent innen 2050. Et annet forslag går ut på kutte opp til 95 prosent. Spesielt mangelen på utslippskutt, får miljøorganisasjonene til å reagere.

– Avtalen slik den er nå bringer oss ikke i nærheten av målet om å begrense den globale oppvarmingen. Store rike land må innse at de må gjøre langt større utslippskutt raskt, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund.

LES OGSÅ: – Når vi snakker med politikere sier de «ja, vi skal gjøre noe med det», men de gjør ikke noe

1,5 grader

Han synes det er vel og bra at den nye koalisjonen ønsker et mål på 1,5 grader, men peker på at om dette målet skal ha noen som helst form for verdi, må de samme landene komme på banen med kuttløfter.

– Vi frykter at 1,5-gradersmålet bare er et symbolsk mål. Hvis ikke de rike landene går med på store utslippskutt innen 2050, blir dette målet helt verdiløst, sier Haltbrekken.

Cicero-forsker Steffen Kallbekken sier det er teoretisk mulig å nå et mål om 1,5 grader, men tviler på at det er mulig i praksis.

– Idet avtalen trer i kraft i 2020, har vi brukt opp karbonbudsjettet for å kunne nå 1,5 grader, sier han.

Bill McKibben, Sofie-prisvinner, leder for klimanettverket 350.org, og kjent amerikansk miljøaktivist, sier til Dagsavisen at det nå blir viktig hva sivilsamfunnet gjør.

– Forhandlingene her inne er et resultat av hva som skjer ute i gatene og ute blant folk. Forhandlingene er viktige, men det er enda viktigere at folk engasjerer seg i klimasaken selv, sier han.

– Vi visste da vi gikk inn i disse forhandlingene, hva som ville komme ut av dem. Avtalen vil ikke redde verden. Vi må nå presse på for at ambisjonene øker, sier McKibben.

Hva slags binding?

Om avtalen skal være juridisk bindende, er heller ikke avklart. Avtaleutkastet inneholder både formuleringer som «protokoll», «juridisk instrument» og «juridisk utkomme».

– Det vanskelige er om avtalen skal være forpliktende for noen, men ikke for alle, sier Norges forhandlingsleder Aslak Brun, på spørsmål fra Dagsavisen.

Klimaminister Sundtoft har vært med på å forhandle fram deler av teksten, og mener man har gjort framskritt.

– Dette begynner å ligne på en reell avtale. Blant annet er det gjort framskritt på spørsmålet om tap og skade, sier hun. Dette er et tema mange u-land har lagt betydelig vekt på. Spørsmålet dreier seg om mulighet til å få penger fra rike land til å betale for de skadene klimaendringene skaper. USA har lenge blokkert en slik mulighet, men har nå gått med på et kompromiss. USAs utenriksminister, John Kerry, sa i går at avtalen skal være et «gulv».

– Vi kan ikke ha med alt vi ønsker i en slik avtale. Dette er et gulv som vi skal bygge videre på i årene som kommer, sa han.

Forhandlingene om den nye teksten er ventet å pågå utover torsdag og fredag.

– Vår oppgave er klar. Vårt øyeblikket er nå. La oss få denne jobben gjort, sa Kerry.

LES OGSÅ: USA anklages for splitt og hersk

Klimaforhandlinger i Paris fra 30. november til 11. desember.
Målet er en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land.

Mer fra Dagsavisen