Esa-skepsis til jernbaneløsningen regjeringen har godtatt

Av Johan Falnes

Torsdag er det ventet at Stortinget vil stemme for å be Høyesterett vurdere spørsmålet om norsk tilslutning til EUs fjerde jernbanepakke.

Det blir i så fall første gang siden 1945 at Stortinget spør Høyesterett til råds.

Men saken er spesiell.

I jernbanepakken gjøres det nemlig unntak fra den såkalte topilarstrukturen i EØS-avtalen. I stedet for at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein får sitt eget kontrollsystem gjennom Esa og Efta-domstolen, legges det opp til at EUs jernbanebyrå ERA skal få makt til å treffe beslutninger direkte mot aktører i Norge. Samtidig blir EU-domstolen klageorgan.

Dermed overføres myndighet til et byrå der Norge ikke har stemmerett, og en domstol der Norge ikke har dommere.

Les også: Hareide forsvarer at makt over norsk jernbane overføres til et byrå der Norge ikke har stemmerett

En uvanlig advarsel

Etter det NTB kjenner til, møtes unntaket med skepsis innad i EØS-tilsynet Esa.

Utad er overvåkingsorganet forsiktig i sine uttalelser. Men under Eftas ministermøte i høst kom Esa-president Bente Angell-Hansen med en uvanlig advarsel.

– Vi har sett at byråene ikke bare er kommet for å bli, men blir stadig viktigere. Vi mener tida er moden for å se at det tjener EØS-Efta-pilaren godt i denne utviklingen å holde seg til topilarstrukturen som gjør EØS-avtalen så unik, sa Angell-Hansen.

De tre EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein vinner på at de to institusjonene under Efta-pilaren er «sterke og solide», fastholdt hun.

– Når en énpilarløsning er utfallet, tærer det på muligheten til å bringe en sak for EFTA-domstolen, sa Angell-Hansen.

Les også: Christine (28) er T-bane-fører: – Hvorfor skal jeg stå i en klesbutikk, når det er mye mer jobb for mindre lønn? (+)

Alternativ løsning

Esa ønsker ikke å blande seg inn i den politiske behandlingen av jernbanepakken i Norge.

Men etter det NTB kjenner til, fins det en oppfatning innad i Esa om at avviket fra topilarstrukturen er unødvendig. Det skal i teorien være fullt mulig å finne en løsning der formell beslutningsmyndighet blir liggende hos Esa, med Efta-domstolen som ankeinstans.

Alternativet det vises til, er løsningen som er valgt for de tre finansbyråene i EU og energibyrået Acer.

Der er EU-byråene fratatt muligheten til å treffe beslutninger direkte mot Norge. I stedet fattes beslutningene formelt av Esa, men da basert på utkast fra EU-byråene.

En slik løsning betyr også at Efta-domstolen bevares som ankeinstans.

Spørsmål om fagkompetanse

Det jernbanepakken konkret legger opp til, er at EUs jernbanebyrå ERA skal få myndighet til å utstede felles europeiske sikkerhetssertifikater og kjøretøytillatelser.

Samferdselsdepartementets holdning har vært at det vil være vanskelig og uhensiktsmessig å bygge opp kompetanse i Esa til å løse slike oppgaver.

Men ifølge NTBs kilder i Brussel er det ikke slik at overvåkingsorganet må bygge opp et eget fagmiljø på jernbanetekniske spørsmål for å kunne overta den formelle beslutningsmyndigheten i saker som gjelder Norge.

I stedet kan ERA stå for de faglige vurderingene.

Esas oppgave blir å gjøre en totalvurdering, i tett dialog med både ERA og medlemslandene.

Få eksempler

Gjennom EØS-avtalens 26-årige historie fins det bare en håndfull eksempler på tilsvarende unntak fra topilarstrukturen som det regjeringen nå har godtatt i jernbanepakken.

Viktige eksempler er godkjenning av legemidler, godkjenning av kjemikalier, typegodkjenning av flydeler og innføringen av EUs nye personvernregler (GDPR).

Samferdselsdepartementets vurdering har vært at myndighetsoverføringen til EU i fjerde jernbanepakke er «lite inngripende».