DISKUTERER: Alle partilederne møttes til debatt i forbindelse med kommunevalget i 2011. Høyre og Arbeiderpartiet dominerer imidlertid norsk politikk i større grad enn tidligere. FOTO: FREDRIK VARFJELL/NTB SCANPIX

Erna og Jens dominerer

Siden 2008 har det gått bratt nedover for småpartiene. Valgforsker Bernt Aardal sier den rødgrønne regjeringen hentet fram igjen de to blokkene i norsk politikk.

Mandag kveld viste TV 2s julimåling nye katastrofetall for SV, nå på 3,3 prosent. Men det er ikke bare SV som sliter. Samlet sett har det gått i utforbakke med småpartiene i norsk politikk siden 2008. Det viser beregninger nettstedet «Poll of polls» har gjort, basert på månedlige nasjonale gjennomsnittsmålinger.

 

Drastisk nedgang

* SV, KrF, Venstre og Senterpartiet har falt med til sammen 8 prosentpoeng siden januar 2008. De har gått fra å ha mer enn en av fire norske velgere: 26,4 prosent (januar 2008), til å ha under en femtedel: 18,4 prosent (juni 2012).

* Ingen av Stortingets minste partier fikk et snitt på over fem prosent ved valgmålinger i juni i år.

Ifølge TV2s julimåling har de to største partiene til sammen 62,7 prosent av velgerne på målingen. Ap er størst med 32,3 prosent. Høyre puster dem i nakken med 30,4 prosent.

- Etter at det rødgrønne alternativet ble etablert ved valget i 2005 fikk vi på mange måter det gamle toblokksskillet tilbake, sier valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo.

Han viser til at Høyre samtidig har klart å etablere seg som det sentrale opposisjonspartiet i et regjeringsalternativ.

- Da er det naturlig at det er de to største partiene i hver blokk som er mest framtredende, sier han.

 

Ikke på vei mot USA

Aardal viser til at mye av velgervandringen skjer innenfor de to blokkene. Det vil si at Høyre henter velgere fra partiene på borgerlig side, mens Ap henter velgere på den rødgrønne siden. Betyr dette at vi er på vei mot et topartisystem, som i USA? Nei, mener valgforskeren.

- Selv om det er et stykke ned til småpartiene fra toppene, betyr ikke det at de plutselig vil forsvinne, sier han.

Han viser til at man særlig når det gjelder KrF og Sp har vært opptatte av at deres velgergrunnlag gradvis blir mindre. - At variabler som sosial bakgrunn ikke spiller en så stor rolle som før, gir for eksempel muligheter til å kapre nye velgere, sier han.

Men at det er tøft for de små partiene, er det ingen tvil om. De har ofte noen få områder de profilerer seg på, eller en gruppe velgere de appellerer til. Kommer de på kant med dem, blir de sårbare.

- Samtidig er de små partienes nisje en viktig grunn til at de har overlevd. Det kan bli trangt hvis alle prøver å bli like. Balansen mellom å holde fast på sine tradisjonelle velgere og samtidig prøve å utvide appellen, kan være tøff.

 

SV har det tøffest

På TV2s måling klatrer to av de andre tre småpartiene opp fra forrige måling, med 5,6 prosent (KrF) og 5,8 (Sp). Venstre faller til 4,9 prosent. Med sine 3,3 prosent landet SV altså på jumboplass. Et slikt valgresultat ville kostet partileder Audun Lysbakken stortingsplassen.

Det sies ofte at det er politikken og ikke folkene som er problemet. Likevel forsøkte SV å bytte nesten hele mannskapet, både i ledelsen og i regjering. Uten hell.

Stipendiat i sammenlignende politikk, Hilmar Mjelde ved Universitetet i Bergen, tror likevel folkene har noe av skylda. Til politisk.no sier han at det bør være grunnlag for et folkelig SV til venstre for Arbeiderpartiet.

- Ofte får et parti en etterlengtet opptur når det bytter leder, mens det motsatte har skjedd for SV. En ny partileder skal heies inn, Lysbakken kom snublende inn i lederstillingen, sier Mjelde til nettstedet.

hannah.gitmark@dagsavisen.no