Erna & co. lå an til ekstra lønnshopp – hun sa nei

Torsdag denne uka skal Stortinget behandle – og vedta – sin egen lønnsregulering etter innstilling fra Stortingets presidentskap.

Presidentskapet foreslår at stortingsrepresentantene og regjeringsmedlemmene får en lønnsvekst i tråd med hovedoppgjøret mellom LO og NHO, på 2,8 prosent.

Det betyr at godtgjørelsen til stortingsrepresentantene i 2018 blir 956.463 kroner.

Selv om det formelt er presidentskapet som årlig fremmer saken om justering av godtgjørelsen, er arbeidet med å regulere avlønningen lagt til et eksternt utvalg – Stortingets lønnskommisjon.

Slik har det vært siden 1996, og årsaken er at Stortinget mente det var prinsipielt betenkelig at representantene sørget for egen lønnsvekst.

Det ble etablert et prinsipp om at Stortinget skulle ha armlengdes avstand til egen lønnsdannelse – selv om det strengt tatt er et paradoks at innstillingen fortsatt vedtas i stortingssalen.

Derfor er det også tradisjon for at Stortinget følger innstillingen fra lønnskommisjonen.

I år brytes imidlertid denne tradisjonen.

LES OGSÅ: Stortingsrepresentantene har hatt en rivende lønnsutvikling. Denne stortingsperioden passerer de 169 representantene én million kroner i lønn

Ville forskjellsbehandle

Stortingets lønnskommisjon innstilte nemlig opprinnelig på at regjeringsmedlemmene, inkludert statsminister Erna Solberg (H), i 2018 skulle få en sterkere lønnsvekst enn stortingsrepresentantene – og folk flest – på 3,8 prosent.

Det avvises av presidentskapet, som mener at lønnsveksten må være lik for regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter.

«Presidentskapet vil videre bemerke at lønnskommisjonens innstilling innebærer et brudd med den praksis som har etablert seg de siste 12 årene, med lik prosentvis regulering av godtgjørelsene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Presidentskapet ser i utgangspunktet ikke grunn til å etablere en ny praksis på dette området (...)», heter det i presidentskapets merknader.

Stortingspresident Tone W. Trøen (H) forsvarer merknaden overfor Dagsavisen.

– Hvorfor bryter dere prinsippet om at Stortinget skal ha armlengdes avstand til fastsettelsen av godtgjørelsene?

– Det er også første gang, hvert fall i løpet av de 12 siste årene, at kommisjonen foreslår ulik regulering av godtgjørelsene. Presidentskapets vurderinger er at både stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer bør ligge på den samme reguleringen som partene i lønnsoppgjøret.

– Men hva tenker du om at dere bryter dette grunnleggende prinsippet?

– Det er selvfølgelig en vurdering presidentskapet har gjort. Men vi mener at når kommisjonen foreslår noe som er et brudd på en praksis som har vært fulgt de siste årene, så mener vi det er riktig å følge den samme lønnsreguleringen for begge.

– Hva er vitsen med et eksternt utvalg som fastsetter lønna når presidentskapet endrer den etter eget forgodtbefinnende?

– Kommisjonen har absolutt sin berettigelse. Men som sagt: De har også brutt med en etablert praksis. Det er ingen signaler i dette. Vi følger også kommisjonens anbefaling om å lønnsregulere med 2,8 prosent, sier Trøen.

LES OGSÅ: Ledere i staten har hatt sterkere lønnsvekst enn stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Nå varsles det ekstra lønnsløft til de folkevalgte

Varslet ekstra lønnsløft

Gjennom flere år har kommisjonen påpekt at stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer har sakket akterut lønnsmessig, sammenlignet med ledere i staten.

Det argumentet fremføres også i årets innstilling:

«Når det gjelder statsminister og regjeringsmedlemmer spesielt, har kommisjonen påpekt at den anser det naturlig at godtgjørelsen over tid bør ligge på et slikt nivå at den reflekterer det ansvaret som til enhver tid tilligger medlemmer av regjeringen og at det ikke er tilsiktet at denne gruppen har falt så vidt langt bak lønnsutviklingen til ledere i staten, og at man på sikt bør rette opp denne mindrelønnsutviklingen», heter det i innstillingen.

I 2015 bestilte kommisjonen tall fra SSB som avdekket at ledergrupper i staten hadde en lønnsvekst i perioden 1999 til 2013 som var mellom 10–15 prosent høyere enn de folkevalgte.

– Jeg ble forbauset da vi fikk utredningen fra SSB og jeg så det, sa leder av lønnskommisjonen, Inger Prebensen, til Dagsavisen i februar.

På bakgrunn av de siste års magre lønnsoppgjør, har imidlertid kommisjonen kommet til at det ikke har vært riktig å gi statsministeren, statsrådene og stortingsrepresentantene et ekstra lønnsløft disse årene.

Likevel er det gjentatte ganger blitt påpekt i de siste årenes innstillinger fra kommisjonen at den på sikt har til hensikt å tette lønnsavstanden til de statlige lederne.

Les også: Hit, men ikke lenger for Roger i rullestol  (Dagsavisen+)