Erna SolbergLeder Høyre

Erna åpner for å gå utenom FN

KRIG: Regjeringen står fast på at Norge ikke skal krige i Syria uten FN-mandat. Nå åpner statsministerkandidat Erna Solberg (H) for at Norge kan delta uten mandat fra FN.

FN er fortsatt fullstendig uten handlekraft etter gassangrepet i Syria. USA mener Assad-regimet står bak nervegassangrepet hvor over 1.400 mennesker ble drept, blant dem mange barn, ifølge USA. Norges mektigste allierte kaller angrepet det verste i sitt slag siden Saddam Hussein angrep kurdere i Irak med gass i 1988.

Høyre-leder Erna Solberg mener Norge muligens har rom for å handle, selv uten grønt lys fra FNs sikkerhetsråd.

- Det er ikke 100 prosent sikkert at du må ha et FN-mandat for at det skal være folkerettslig riktig med en intervensjon. Men det vil være ønskelig å ha det, for det vil gi sterkere legitimitet, sier Solberg til Dagsavisen.

 

Ny fortolkning

Hun viser til utfordringen ved at Russland og Kina stadig legger ned veto mot bruk av militærmakt i Syria.

- På et tidspunkt kan vi komme dit at folkeretten blir fortolket slik at man ikke nødvendigvis må ha et FN-mandat for å gripe inn, mener Solberg.

Statsministerkandidaten mener det er et stort dilemma at det internasjonale samfunnet blir blokkert av nettopp Kina og Russland. Begge har gjentatte ganger stått for grove brudd på menneskerettighetene. Solberg viser til alvorlighetsgraden i overgrepene i Syria, og drar paralleller til andre kriser der Norge har valgt å bruke militær makt.

- Vi har hatt store internasjonale kriser hvor vi valgte å være med. Alle partier, ja i alle fall halve SV var jo med på bombingen i Kosovo på grunn av etnisk rensing, massedeportasjoner og masseflukt, sier Solberg.

Hun viser også til folkemordet i Rwanda i 1994. Da evnet ikke FNs sikkerhetsråd å handle, mens 800.000 mennesker ble drept i løpet av 100 dager.

 

Les også: Støtter Assad når USA angriper

 

- Ikke uten FN-mandat

I Syria er over 100.000 mennesker drept og millioner av mennesker er drevet på flykt. En løsning på konflikten ser ikke ut til å være nærliggende.

Verdenssamfunnet er satt på prøve mener Cecilie Hellestveit, forsker ved International Law and Policy Institute i Oslo.

- Om Sikkerhetsrådet ikke evner å gjøre noe overfor slike hendelser, et angrep som bryter alle prinsipper du kan tenke deg innenfor krigens folkerett, da har verden et problem, sier hun.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) mener det som skjer i Syria er veldig alvorlig og dypt tragisk.

- Millioner er på flukt, og Assad-regimet står for grusomme overgrep mot sitt eget folk, men også opposisjonen står bak alvorlige angrep, sier Stoltenberg.

Også han har folkemordet i Rwanda i mente, men regjeringen står likevel fast ved at norsk deltakelse i internasjonale operasjoner skal være forankret i FN-pakten og ha et klart FN-mandat.

- Norge kommer ikke til å delta i en militær operasjon i Syria uten et FN-mandat. Det er heller ikke sikkert at det vil bli så mye bedre om vi deltar, sier han.

Stoltenberg viser til hvordan det politiske Norge forholdt seg til konflikten i Libya i 2011.

- Også når konflikten spisset seg i Libya var det mange fra Venstre og Høyre som ropte høyt om at vi måtte gripe inn. Så grep vi inn, men mange var kritiske da også. Det å bruke militær makt er vanskelig. Verden er vanskelig, sier Stoltenberg.

 

- Trenger ingen råd

- Hvis Solberg har tenkt å bidra i Syria utenom FN-sporet er det et helt nytt scenario i forhold til dagens regjerings standpunkt, sier Jan Arild Ellingsen (Frp) som sitter i utenrikskomiteen på Stortinget.

Han har tidligere sagt til Dagbladet at Frp støtter norsk deltakelse i en militæraksjon uten FN-mandat, dersom NATO-allierte spør. Morgenbladet skriver at ingen av de fire borgerlige partiene helt vil utelukke at Norge kan komme til å støtte en militæraksjon i Syria uten mandat fra FNs sikkerhetsråd, men spesielt for KrF sitter det langt inne.

- Vi i Frp vil uansett gjøre våre egne vurderinger. Vi trenger ikke råd fra Erna Solberg eller andre, sier Ellingsen.

 

Spenning under Bondevik

Da president George W. Bush ringte statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) 13. mars 2003 for å få Norges støtte til et angrep mot Irak, kunne Bondevik si nei med en enig regjering i ryggen. Men da hadde det vært spenninger i regjeringen mellom Høyre på den ene sida og KrF og Venstre på den andre. USA utøvde hardt press gjennom ambassaden i Oslo.

– Det var et sterkt press mot både utenriksminister Jan Petersen (H) og forsvarsminister Kristin Krohn Devold (H). Men også jeg hadde møter med ambassadøren. Drøftelsen mellom meg, utenriksministeren og forsvarsministeren gikk på forholdet til vår mektigste allierte, som er ekstremt viktig for Norge, men selvsagt også på drøftingene i FN og den faktiske situasjonen i Irak. Petersen og jeg drøftet også dette med Jens Stoltenberg (Ap) og Thorbjørn Jagland (Ap), sier Bondevik.

Det var to grunner til at Bondevik ble fast bestemt på å si nei til Bush, og var villig til å gå av for å stå ved sin beslutning.

– For det første var det ikke et FN-mandat. For det andre var ikke alle fredelige midler utprøvd, og det var ikke funnet noen kjemiske våpen. Til slutt fant vi i regjeringen en felles løsning. Det var viktig fordi en regjering kan ikke tale med to tunger i en slik sak, sier Bondevik.

samfunn@dagsavisen.no