Innenriks

- Er som ventet av Frp

LANDBRUK: Staten legger opp til mer industrialisert og kapitalisert landbruk, mener Geir Pollestad (Sp). - Da kan vi som driver smått legge ned, mener bonde Finn-Erik Blakstad.

Statens tilbud i jordbruksoppgjøret har en ramme på 150 millioner kroner. Det er 1.350 millioner kroner mindre enn bøndenes krav på 1,5 milliarder.

- Tilbudet var som ventet av en Frp-statsråd, sier bonde Finn-Erik Blakstad til Dagsavisen.

Blakstad driver Ekeby gård i Rygge, og har 100 Sør-Afrikanske Boer-geiter, som han bruker til kjøttproduksjon. Ved siden av driver han restaurant og gårdsbutikk.

- Selve prosessen blir det mest spennende i årets oppgjør. Når det blir brudd, pleier Stortinget å gå for regjeringens tilbud. I og med at man for første gang i historien har en opposisjon på Stortinget som er i flertall, og som ikke støtter landbrukspolitikken til regjeringen, får vi se om det kommer et forslag fra Stortinget denne gang, sier han.

- Blir du oppgitt over forslaget?

- Det viktigste er å ha forutsigbarhet og rammebetingelser. Oppgittheten kom da vi fikk en landbruksminister fra Frp, sier han.

Omsetningen av lokalmat har de siste årene økt vesentlig mer enn matvaremarkedet for øvrig, og passerte tre milliarder kroner i 2013. Dette er produkter som forbrukerne etterspør og som gir driftige og nyskapende bønder mulighet til å hente ut ekstrainntekter. Staten foreslår å øke satsingen med 24 millioner kroner slik at flere bønder kan oppnå nye inntektsmuligheter i dette markedet.

- Norge er flinke med olje og fisk, men ikke så flinke til å produsere mat. Staten bør legge mer til rette for småfe i utmark. Men det virker som de legger opp til et industrielt landbruk. Skal det kun drives stort, kan vi som driver i mindre skala, finne på noe annet, sier Blakstad.

- Kjøtt og melk

Staten foreslår å kutte budsjettstøtten med 250 millioner kroner. De foreslår samtidig grep som legger opp til mer kjøtt- og melkeproduksjon.

Blant annet forslår de å øke kvotetaket for melkeproduksjon til 1,2 millioner liter. Det foreslås også å fjerne begrensninger på hvor mange som går sammen om melkeproduksjon i samdrift, og fjerne kravet om at de må bo lenger enn 17 kilometer fra hverandre. Staten foreslår samtidig å kutte i midlene som gis til bonden for antallet dyr, og heller gi de midlene som slaktetilskudd for å stimulere til øke kjøttproduksjon.

- Tilbudet er kritisk lavt. Når Stortinget har gitt regjeringen i oppdrag å øke norsk matproduksjon og styrke lønnsomheten i næringen, er dette overraskende, sier Nils T. Bjørke leder i Norges Bondelag til NTB.

Jordbruksforlik

- Dette betyr en kraftig dreining fra familiebruk til et mer intensivt, industrialisert og kapitaldrevet landbruk, sier leder i næringskomiteen på Stortinget Geir Pollestad (Sp) til Dagsavisen.

Han mener dette ikke er et tilbud som vil legge til rette for matproduksjon i hele landet.

- Dette er også en oppskrift på å flytte melkeproduksjonen fra Vestlandet til Østland, der det er lettere å drive stort, sier Pollestad.

Ringvirkningen kan bli at enda flere bruk legges ned. Han mener tilbudet viser at Listhaugs oppsnakking av norsk landbruk bare har vært tomme ord.

16. mai er absolutt siste forhandlingsfrist mellom staten og bøndene. 17. juni kommer oppgjøret opp i Stortinget. Listhaug uttrykte på Frps landsmøte denne helgen at hun håpet at Stortinget ville støtte statens tilbud, men at hun ikke tar det for gitt. Det mener Pollestad hun heller ikke har grunn til å gjøre.

- Hvis ikke Listhaug kan ta ansvar for norsk matproduksjon så må Stortinget gjøre det. Det betyr at vi må skape et flertall på Stortinget for et annet oppgjør. Vi tar både KrF, Venstre og Arbeiderpartiet på ordet når de sier at de viljen er der til å få til et jordbruksforlik, sier Pollestad.

Han vil ikke forskutere om det faktisk blir et brudd, men minner om at det ble det under de rødgrønne da de la fram et tilbud der rammen var på 900 millioner kroner i 2012.

Grunnlag for forhandling

Pål Farstad sitter i næringskomiteen på Stortinget for Venstre. Han er forsiktig med å uttale seg for mye om oppgjøret nå.

- Jeg mener dette tilbudet burde gi et grunnlag for at begge parter setter seg ved forhandlingsbordet, med alvorlige intensjoner. Så vil jeg ikke forskutere hva det blir, sier Farstad til Dagsavisen.

Han får støtte fra Line Henriette Hjemdal som sitter i komiteen for KrF.

- Målet må være enighet. Ingen er tjent med et brudd. Men hvis det skulle skje, tar vi den situasjonen når oppstår, sier Hjemdal.

samfunn@dagsavisen.no

– Listhaug frykter debatt

Fredag skrev Dagsavisen om stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) som mistet muligheten til å møte landbruksminister Sylvi Listhaug til debatt på en lukket konferanse. Ifølge Lundteigen ble invitasjonen trukket etter påtrykk fra Listhaug.

Leder i næringskomiteen Geir Pollestad (Sp) mener å se et mønster i hennes frykt for å bli konfrontert i åpne debatter.

– Jeg mener statsråden har en frykt for debatt i det åpne rom, sier Pollestad og viser til et eksempel:

I slutten av januar var det faste store jordbruksmøtet på Varhaug på Jæren. Her møtte 700 tilskuere. Listhaugs motdebattanter var Gunnar Gundersen, Høyre-ordfører Mons Skrettingland og NHO Rogaland ved Hallvard Ween.

– Det er også mitt klare inntrykk at statsråden håndplukker hvem hun besøker. Et eksempel: Når hun skulle ha innspill rundt kylling og når hun skulle presentere økte konsesjonsgrenser så ble det gjort i miljøet rundt Cardinal Foods. Bondelaget og Fjørfelaget som var mot ble holdt utenfor. Hun velger å besøke folk som hun vet er enig med seg selv. Statsrådens debattfrykt viser seg særlig der det er tid og ønske om å gå i dybden på problemstillingene og der publikum har kunnskap om landbruket, sier Pollestad.

Listhaug har ikke ønsket å kommentere saken.

Mer fra Dagsavisen