Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er glad PISA-sjokk om uro i norske klasserom er snudd til arbeidsro og læringstrykk. Her fra et besøk på Øraker skole i går.

Endelig peker alle piler opp

For første gang i historien er norske 15-åringer bedre i lesing, matematikk og naturfag enn snittet blant elever i 35 OECD-land.

 

– Den positive utviklingen er ingen tilfeldighet. Med innføringen av Kunnskapsløftet, som ble vedtatt av Stortinget i 2004, fikk vi mye mer vekt på grunnleggende ferdigheter og hva elevene faktisk lærer, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Ifølge ministeren viser ferske PISA-resultater at norske skole er på rett vei.

Les også: – PISA er viktig for skolen

Her er noen nøkkelfunn:

* Siden Norge startet de norske PISA-målingene i 2000 er norske elever for første gang bedre enn OECD-snittet både i lesing, matematikk og naturfag.

* Best scorer de norske 15-åringene i lesing der de nå befinner seg i det absolutte toppsjikt av 35 OECD-land.

* En av tre elever ligger på de to høyeste nivåene i lesing. Skåret i gleden er at vi har like mange svake lesere. Hver femte gutt ligger under kritisk nivå.

* Elevenes hjemmebakgrunn har mindre betydning for elevenes prestasjoner i Norge enn i de fleste andre land.

* Det er blitt arbeidsro i norske klasserom. I 2003 rapporterte 41 prosent av elevene om bråk og uro i timene, mot 25 prosent i 2015.

* Minoritetselever presterer svakere enn andre, med størst forskjell i naturfag. Samtidig er det et positivt funn at minoritetsbarn født i Norge, bare ligger 21 poeng bak i lesing, som er snittet i OECD.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Endret atferd

Sture Nome er språklektor og har jobbet med lese- og skriveprøver i norsk skole de seks siste årene, senest ved Lesesenteret i Stavanger. Nome, som også har jobbet med bruk av testresultater, mener PISA 2015 er oppsiktsvekkende god på flere punkter:

– Før skolereformen Kunnskapsløftet kom i 2006, skåret Norge dårligere år for år både i lesing, matematikk og naturfag.

– At vi nå ligger over snittet på alle de tre områdene er uttrykk for at skolen har lykkes med å løfte resultatene i norsk skole generelt, men særlig godt i lesing, sier Nome, som også har kurset lærere i lesing som grunnleggende ferdighet.

– I tillegg mener jeg vi har fått til en betydelig atferdsendring hos norske elver, fra et nivå med enorm stor uro i 2003, til over snittet for OECD tolv år senere. Dette er en ekstrem endring, påpeker Nome.

Han mener dette særlig viser seg i ungdomsskolen der dagens elever er disiplinerte både i forhold til ro og arbeidsinnsats – en endring har forklarer slik:

– Det er jobbet systematisk i norske klasserom for å styrke lærerens klasseledelse. I praksis handler det om tydelig kommunikasjon fra lærerens side, med klare forventninger til elevenes oppførsel og atferd, mener Nome, som nylig har gått tilbake til undervisningsarbeid.

Kronikk: Den største myten i skolen

Blir ikke nok verdsatt

PISA-funnene støttes av siste Ungdata, som viser at norsk ungdom er mer opptatt av å prestere på skolen og mindre utagerende. De lytter til voksne og respekterer foreldrene.

– At Norge nå ligger i den øverste fjerdelen på lesing, ikke langt bak Finland, skyldes satsing på lesing som en grunnleggende ferdighet som er blitt systematisk innarbeidet i alle fag både i barne- og ungdomsskolen.

– Skal vi få til noe tilsvarende i matematikk og naturfag, må lærerne ha høyere kompetanse i disse fagene. Realfag i skolen må verdsettes høyere. Det kreves også et høyere timetall i matematikk. I dag har elever på 9. trinn kun to timer matte i uka. Det er åpenbart er for lite til å utvikle mattekompetansen hos elevene, påpeker Nome.

Et skår i gleden er det at Norge har mellom 15 og 19 prosent elever på de to laveste mestringsnivåene både i naturfag, matematikk og lesing.

Les også: – Det har gått fra vondt til verre

Flere holdes utenfor

Fra 2003 til 2015 viser PISA-tall videre en dobling av elever som: Blir holdt utenfor, føler de ikke passer inn, mener de andre elevene ikke liker dem og ikke lett får venner. Funn skoleforsker Tarjei Helland ved Høgskolen i Oslo og Akershus mener bør settes øverst på dagsorden i videre skoleutvikling:

– Dette er veldig alvorlig, men nevnes ikke på pressekonferansen. Dette viser at det er rangeringslista og PISA som en konkurranse i smale ferdigheter som råder. Kunnskapsministeren mener skolemiljøet er blitt bedre fordi det er mindre uro og vi har elever som reiser seg for læreren. Men på de områdene som betyr noe for skolemiljøet, går det jo i gal retning. Jeg frykter at vi er i ferd med å gjeninnføre en skole som raner selvtilliten fra barna i stedet for å bygge dem opp, sier Tarjei Helland ved HiOA.

Les også: – Skolene sminker bort mobbing