Nå har Stein Inge Johannessen gitt ut bok om et justismord han med nød og neppe slapp unna. Fire dager før rettssaken skulle starte, tilsto en annen drapet på Marius Kolstad i mars 1999. Den tidligere norgesmesteren i kroppsbygging var i mars slått i hjel med en hammer. Den virkelige drapsmannen sluttet å telle hammerslagene etter de 19 første.

Vitnet falskt

Stein Inge Johannessen kjente Marius Kolstad, han hadde sågar reddet ham fra å dø av en overdose heroin. De bodde i samme bygård i tjukkeste Oslo øst - sammen med andre stoffmisbrukere og sosialklienter. Gården i Konows gate 8 gikk under navnet Atlasgården eller Dødens Gård.

Johannessen levde som kriminell i åtte år. Han tilhørte hovedstadens råeste kriminelle miljø og er dømt ti ganger. Men aldri for vold.

«Livet er langt»

18. februar 2000 sparket beredskapstroppen inn døra til leiligheten der Johannessen og kjæresten bodde på Alexander Kiellands plass og pågrep begge. Johannessen trodde at han ble arrestert på grunn av et stjålet kamera. Eva ble tauet inn for en klump hasj.

- Jeg prøvde å trøste henne med å si «Livet er langt». Politimannen som overhørte det tolket det som en innrømmelse av drapet. At jeg mente det ville bli lenge til jeg slapp ut igjen.

Fyrte opp resepsjonen

Johannessen ble sittende isolert i et halvt år. Fordi det ikke dukket opp flere bevis, ble han løslatt i påvente av tiltale og rettssak. Livet var satt på vent, og Johannessen fortsatte som kriminell.

Så, i desember 2002, fire dager før drapssaken kommer opp for retten ber Runar Wichstrøm resepsjonisten på hospitset der han bor om å ringe politiet. Resepsjonisten nekter, og Wichstrøm setter fyr på resepsjonen. Da kommer politiet.

Wichstrøms anliggende er ikke brannen. Han vil tilstå. Han kan ikke leve med at en uskyldig mann skal bli dømt for et drap han hadde begått. Selv om han hevder at han drepte Kolstad i nødverge.

- Jeg var sikker på at Kolstad ville kaste meg ut av vinduet i fjerde etasje, forklarte han politiet.

Wichstrøm fikk seks og et halvt år for forsettlig drap.

Da Marius Kolstad ble drept var Runar Wichstrøm så hekta på heroin at han ikke orket tanken på å tilstå med avrusning i fengsel. Da han omsider meldte seg, gikk han på metadon og var klar for å gå i fengsel. Plutselig sto politiet med to menn i samme drapssak: Johannessen som var tiltalt for drap og Wichstrøm som var siktet for drap.

Retraumatisert

Johannessen synes prosessen som nå er blitt til en bok har vært vond.

- Alt jeg har prøvd å legge bak meg, kom tilbake med full styrke. Jeg har klart å bli retraumatisert og måtte få hjelp av psykolog. Det er først nå «desserten» kommer, sier han med tanke på bokslippet.

Men han synes det har vært verdt det.

- Ingen skal bli uskyldig dømt for drap i Norge på grunn av forutinntatte etterforskere og politiadvokater.

Som å knappe skjorta feil

Han kaller seg «velfortjent dømt» ti ganger. For kortsvindel tapping av andres kontoer, tyveri, narkotika, pengeinnkreving, tyveri og pushing av tyvegods.

- Jeg har bare vært uskyldig én gang, for det verste et menneske kan gjøre. Men å si at du er uskyldig funker ikke i fengsel. Alle sier de er uskyldige. Til og med fengselspresten så oppgitt på meg da jeg bedyret min uskyld. Det er som å begynne med å knappe skjorta feil. Det blir aldri riktig.

Det verste var ikke avhørene, men alt som ble sagt på gangen, og under transport til og fra fengselet.

Bemerkninger som:

«Er Johannessen i boks nå?», underforstått har han tilstått?

Når han sa: «Det er forferdelig å bli uskyldig beskyldt for å ha drept et menneske», ble besvart med: «Det er ille å bli drept også.»

Grunnfag i kriminalitet

Før Johannessen begynte å flørte med kokain og amfetamin til festbruk, drev han to firmaer i Bærum sammen med to kompiser, Høytrykksgutten og AutoShine. Da den yngste sønnen døde, bare seks måneder gammel, etter en mislykket levertransplantasjon, begynte livet å rase. Johannessen jobbet døgnet rundt på mer og mer amfetamin, sov dager i strekk for å komme seg - og begynte å «juksejobbe». Så stakk han. Fra alt.

Han tok banen fra Bærum til Oslo, og la livet som hardtarbeidende næringsdrivende bak seg. «Grunnfag i kreativ kriminalitet» startet.

- Kriminalitet er som å sykle. Har du først lært det, glemmer du det aldri. Ti dommer på åtte år. Karrieremessig betyr det en og en halv dom hvert år siden jeg starta. Jeg var sannsynligvis Nord-Europas dårligste kriminell. Samma hvor hardt jeg prøvde, gikk det på et eller annet tidspunkt galt. Og det skyldes ikke bare at politiet er flinke. Jeg var i ferd med å bli lei all orginga. Jeg kan ikke si at jeg liker glattcelle, fangetransport og isolat. Det var tide å prøve noe annet. Noe helt annet. Jeg mente å huske at jeg var ganske god som rørlegger en gang.

Redningen ble Stifinner‘n i Oslo fengsel og Tyrilistiftelsen. Stifinner’n tilbyr innsatte med rusproblemer og kort tid igjen av soning, å starte en endringsprosess.

I flere år nå har Stein Inge Johannessen jobbet med kildesporing for Bærum kommune. Blir vannet forgiftet, er det han og kollegaene som har jobben med å identifisere kilden.

Han trives kjempegodt i jobben og kollegene har bare godord å si om ham. Utadvendt og morsom med en helt spesiell evne til å få kontakt med hvem som helst, når og hvor som helst.

 «Han har tilstått drapet»

- Har du hørt det? Han har tilstått drapet på Marius Kolstad.

- Hva er det du sier, har Stein Inge tilstått?

- Nei, det sitter en annen og sier at vi må stanse rettssaken mot Stein Inge. Mannen sier at det var han, og ikke Stein Inge, som drepte Kolstad.

Asbjørn Rachlew husker fremdeles hvordan nyheten slo ned som en bombe blant de mange etterforskerne som var overbevist om at Stig Inge var drapsmannen. Etterforskningsleder Ole Jakob Øglænds lamslåtte ord står gjengitt i Rachlews doktoravhandling om justisfeil ved politiets etterforskning.

Rachlew, som er politiets fremste avhørsekspert, Stein Inge Johannessen trodde det knapt selv. Etter å ha mørnet et halvt år i isolasjon, var han klar til å tilstå.

- Jeg er stolt av Stein Inge, ikke bare for å ha fått livet på rett kjøl. Det Stein Inge har gjort for å dele sine erfaringer med oss som jobber med drapssaker, har hatt stor betydning for å styrke rettssikkerheten i Norge. Vi må alltid ha med oss uskyldsperspektivet. Det er Stein Inge et levende eksempel på, sier Rachlew.

Gjensyn med avhørsrommet

Johannessen bryter inn og smiler:

- Det er skapt mye bra i dette rommet også, sier han.

Han er tilbake i avhørsrommet på Politihuset i Oslo. I 40-50 timer satt han i den samme stolen som han sitter i nå. På skrå på den andre siden avhørslederen. Og midt imot advokat Øystein Storrvik. Den eneste som trodde på Stein Inge Johannessens uskyld fra dag én. Det siste avhøret, da det ble klart at han var uskyldig, tok politispesialist Asbjørn Rachlew.

- Stein Inges ord brant seg inn i hukommelsen min: «Jeg håper dere tar lærdom av dette.» Det fikk meg til å innse hvor lett det er for politiet å «plante» falske minner. I dette tilfellet ble det ledende spørsmålet fra politiet om det var «søndagsstille» nok til å endre drapstidspunktet Rettsmedisinsk institutt hadde fastsatt med flere dager, sier Rachlew.

- Ikke bare drapstidspunktet, supplerer Johannessen.

- Telefontrafikken, basestasjonene, værmeldingen - alt ble endret for å styrke hovedvitnets troverdighet.

Løy seg utroverdig

Johannessen lot seg pågripe - i full tillit til at politiet ville oppklare saken og finne ut at han var uskyldig. Under avhørene var han mest opptatt av å bortforklare alt det andre han hadde gjort som kriminell. Han ble tatt i løgn på løgn. Det styrket politiets mistanke om at han også løy om drapet.

Men Stein Inge Johannessen er ikke bitter på etterforskningsleder Ole Jakob Øglænd, politioverbetjent Asbjørn Rachlew eller Finn Abrahamsen som ledet Voldsavsnittet da han feilaktig ble mistenkt og arrestert for drap. Stein Inge Johannessen tok selv initiativ til tilgivelsesesprosessen.

- Jeg prøvde lenge å hate Ole Jakob, men jeg greide det ikke. Selv om han ikke trodde på meg, behandlet han meg alltid med respekt.

I åtte-ni år har den umake trioen Rachlew, Øglænd, Johannessen reist land og strand rundt og forelest for politiet og påtalemyndighet. Om hvor galt det kan gå når det først går galt. Om viktigheten av ikke å legge antakelser inn i spørsmålene. Av å dokumentere avhørene med lyd og bilde slik at alt kan analyseres og etterprøves.

- All etterforskning er full av bekreftelsesfeller. Det er helt naturlig å søke etter bekreftelser som støtter opp om hvordan man tror at verden ser ut, sier Rachlew, som i dag leder teamet som legger opp avhørene av massemorderen Anders Behring Breivik.

- I min jobb passer jeg meg vanligvis for å uttrykke emosjoner som handler om glede. Men det du har gjort, Stein Inge, gir meg grunn til å smile. Jeg har lært mye av dine personlige refleksjoner og tanker fortalt fra innsiden.

Utdrag fra boka «Skyldig - til det motsatte er bevist» av Stein Inge Johannessen og Roger Pihl

«Politiet, akkurat som alle oss andre, har en begrensa evne til å forholde seg objektivt til verden. Jobben krever at de skal være objektive etter at de har bestemt seg for at jeg er drapsmannen. Det er naturligvis klin umulig. Det er ingen som er objektiv etter å ha tatt et valg.

Alt vi gjør etterpå er ulike forsøk på å bekrefte at vi tok riktige valg. Informasjon som i utgangspunktet er dønn nøytral, tar vi til inntekt for vår egen oppfatning. Det skumleste er at vi bortforklarer alt som strider imot vår oppfatning av hvordan tingene henger sammen. Alt vi gjør er å redusere den tvilen som måtte være igjen til et akseptabelt minimum. Og jo større konsekvenser av valget er, jo sterkere er disse ubevisste prosessene i hjernen.

Å kjøpe sjokolade innebærer praktisk talt ingen risiko. Vi tåler godt å kjøpe en sjokolade som viser seg å smake pyton. For da kan vi bare pælme den og kjøpe en ny.

Det er verre med en bil.

Og riktig ille blir det når du sikter noen for drap. Konsekvensene er ekstreme og forenklingsprosessene slår inn for fullt. I mitt tilfelle begynte de med «løsningen. Og i stedet for å teste mistanken, søkte de heller etter bekreftelser. Forskjellen ble katastrofal.»