En tredel av innlagte koronapasienter i Norge hadde fedme

29 prosent av et utvalg pasienter i Norge som var innlagt med covid-19 hadde fedme som risikofaktor, viser tall. Det gjør kampen mot overvekt mer nødvendig, mener FHI-direktør.

Nye britiske studier bekrefter at overvekt kan føre til flere negative effekter i forbindelse med koronviruset. Høyere risiko for innleggelse på sykehus, mer omfattende behandling, som respirator, eller død er noen konsekvensene som er nevnt.

I forrige uke lanserte Storbritannias regjering flere tiltak for å bekjempe overvekt i befolkningen. Den britiske statsministeren fronter tiltakene og har publisert en video hvor han forteller om sin kamp mot overvekt.

– Å gå ned er hardt, men med noen små endringer kan vi alle føle oss i bedre form og sunnere, sier Boris Johnson.

To av tre voksne briter veier mer enn hva som regnes som sunt, ifølge NTB. Statsminister Boris Johnson har foreslått flere tiltak for at briter skal gå ned i vekt. Her er han avbildet da han møtte en oversykepleier på et sykehus øst i London. Foto: Jeremy Selwyn / NTB scanpix

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Tiltakene som er foreslått i Storbritannia vil forby TV-reklamer for «junkfood» før klokken 21, «to for én tilbud» på usunne produkter og plassering av søtsaker rett ved kassene på butikken.

Fedme i Norge

I Norge hadde 29 prosent av koronapasienter på sykehus i perioden mars til juli fedme, viser tall fra norsk intensiv- og pandemiregister.  18 prosent av pasientene med covid-19 på intensivavdeling hadde fedme.

Tallene, som kommer frem i Folkehelseinstituttets ukesrapport fra uke 29, er basert på informasjon om et utvalg på 482 pasienter der man hadde opplysninger om BMI.

Til sammenligning lider 23 prosent av den norske befolkningen generelt av fedme, ifølge en rapport fra konsulentselskapet Menon fra 2019. Personer som har en kroppsmasseindeks (BMI) på 30 eller høyere lider av fedme. Hvis en har BMI mellom 25 og 29,9 er en overvektig, ifølge Folkehelseinstituttet.

Les også: «Jeg kjøper ikke sjokolade fordi den er billigere enn selleri»

Kan bli økt belastning

Områdedirektør for psykisk og fysisk helse ved Folkehelseinstituttet, Knut-Inge Klepp, opplyser at overvekt og fedme er en av de store helseutfordringene i Norge.

Han mener at koronaviruset gjør arbeidet mot overvekt og fedme i Norge enda mer aktuelt.

– Korona-epidemien viser sammenhengen mellom smittsomme sykdommer, som covid-19, og ikke-smittsomme sykdommer som overvekt og fedme, sier Klepp.

Områdedirektør for psykisk og fysisk helse ved Folkehelseinstituttet, Knut-Inge Klepp mener det er stor sammenheng mellom overvekt og sosiale forskjeller i samfunnet. Foto: FHI

Han sier at fedme og overvekt kostet samfunnet store summer allerede før korona-epidemien.

– Noe av den største bekymringen for covid-19 er at det skal bli en overbelastning av helsetjenesten. Overvekt og fedme kan bidra til en ekstra belastning. Derfor bør det være en stor motivasjon for å ta tak i dette.

Les også: Da samboeren lå for døden, dopet Eirik Newth seg med mat

Klepp mener det er positivt at britiske myndigheter tar tak i problemene, men at forslagene til tiltak i Storbritannia kunne vært utformet bedre.

– De tiltakene som foreslås i Storbritannia har et stort fokus på individuelt ansvar. Dette kan føre til økte sosiale forskjeller. Man når først og fremst de gruppene som er motiverte til å følge tiltakene og har ressursene til å følge dem, sier Klepp.

Han sier at reklame på TV ikke er det største problemet i Norge.

– I dag foregår veldig mye av markedsføringen på digitale plattformer i Norge. Det fanges opp i for liten grad, sier Klepp.

Les også: – Vi lever i et overflodssamfunn og det er ikke noens feil at de legger på seg

Strengere regler

Regjeringen i Norge har i løpet av året forlenget handlingsplanen for bedre kosthold og lagt frem en ny plan for at flere i befolkningen skal utøve fysisk aktivitet.

I tillegg skal Matvarebransjens faglige utvalg (MFU), som er en frivillig ordning for bransjen,  regulere markedsføringen av mat. Utvalget ble nylig evaluert av Folkehelseinstitutt (FHI), som mener at det er potensial for forbedringer.

– De kommersielle aktørene skal vise aktsomhet overfor ungdom som er 13 år eller eldre. Men det er i liten grad problematisert, og det er et stort behov for å forbedre dagens ordning, sier Klepp.

I 2013 ble et lovforslag om å forby markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år fremmet av Jonas Gahr Støre (Ap). Men etter kraftige reaksjoner ble forslaget avslått.

Klepp mener det er for svake konsekvenser av å bryte regelverket til Matvarebransjens faglige utvalg, og for lite kontakt med brukergrupper utenfor bransjen.

– Utvalget bør i større grad ha kontakt med andre aktører enn produsenter og salgsleddene, inkludert frivillige organisasjoner som Forbrukerrådet, foreldre-, ungdoms- og folkehelseorganisasjoner, sier Klepp.

FHI foreslår også at Helse- og omsorgsdepartementet i dialog med Matvarebransjens faglige utvalg vurderer å etablere et uavhengig tilsyn av ordningen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nye retningslinjer

Sekretariatsleder i Matvarebransjens faglige utvalg, Wenche Jacobsen, opplyser at retningslinjene som gjelder aktsomhet overfor barn i alderen 13 år og eldre ble betydelig innskjerpet i 2019. Da ble kom flere tiltak mot uaktsom markedsføring på digitale medier.

Hun påpeker også at det ikke har vært klagesaker til behandling i utvalget etter dette.

– Det har imidlertid vært flere forhåndsvurderinger av fremtidige kampanjer hvor Matvarebransjens faglige utvalg har satt foten ned og sagt nei under henvisning til skjerpet aktsomhet overfor ungdom, sier Jacobsen.

Når det gjelder brudd på regelverket kan ikke utvalget ilegge bøter fordi de er et selvjustisorgan, opplyser Jacobsen. Men de publiserer vedtakene i klagesaker på flere plattformer.

– Mange vedtak har fått bred omtale i pressen. Der er en sanksjonering knyttet til et potensielt omdømmetap, også kalt sanksjonering gjennom «Name and Shame», sier Jacobsen.

Hun sier også at vurderingen gjort av FHI har ført til at arbeidet med å opprettholde kontakt med ulike brukergrupper vil bli satt i system.

Statssekretær Frøydis Høyem er enig i at økende overvekt og fedme bidrar til sykdomsbyrden i Norge.

– Et viktig grunnlag i ernæringsarbeidet er nasjonale anbefalinger og kostråd. Arbeidet med revidering av de felles nordiske ernæringsanbefalingene pågår nå, sier Høyem.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Frøydis Høyem mener at departementers handlingsplaner er viktige tiltak for å bedre nordmennskosthold og fremme fysisk aktivitet. Foto: HOD

Departementet har også inngått en intensjonsavtale om sunnere kosthold med om lag 100 av de viktigste aktørene i matvarebransjen, opplyser Høyem.

Helseminister Bent Høie har nylig uttalt til Aftenposten at han ikke vil foreslå de samme tiltakene som regjeringen gjør i Storbritannia.

– Jeg synes det er flott at Storbritannia tar grep for å få ned overvekt i befolkningen. Vi har brukt andre virkemidler enn lovforslag og reguleringer. Men målet er det samme, sier Bent Høie til Aftenposten.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.