Innenriks

- En smørbrødliste i feil

MONGSTAD: Høringsrunden om det skrinlagte CO2-renseanlegget avsluttet med tre tidligere miljøvernministere fra SV. Nå håper SVs Bård Vegar Solhjell at vi ikke blir for forsiktige i framtida.

- Vi har gjennom denne høringen fått en innføring i hele organiseringen av avtalen, og hvordan man ga fra seg styringen over hele Mongstad-prosjektet til Statoil. Sammenholder man all informasjonen vi har fått så har dette vært en smørbrødliste i feil. Den forrige regjeringen har ikke gjort det som man kunne forvente av administrativt arbeid, sier Høyres Michael Tetzschner, nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget til Dagsavisen.

I går var tredje og siste runde i høringene om CO2-rensingen på Mongstad, som ble skrinlagt av den rødgrønne regjeringen rett etter valget i høst.

Les også: - Sjokkert opver Stoltenberg

For dyrt

At prosjektet ble for dyrt og at utgiftene i 2014 ville være for spesifikke for Mongstad er blant argumentene for at prosjektet ble skrinlagt. En rapport fra Riksrevisjonen med sterk kritikk av styringen av prosjektet er årsaken til at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har ønsket en høring.

I går var det fra politisk hold de tidligere miljøvernministrene Helen Bjørnøy (SV), Bård Vegar Solhjell (SV) og Erik Solheim (SV) som skulle fortelle sine versjoner av saken. Det har vært pekt på tidligere at SV har trengt dette renseanlegget som en miljøseier etter at regjeringen gikk inn for å bygge gasskraftverk på Mongstad. Helen Bjørnøy lovet i 2005 at det skulle komme fullskalarensing dersom det også kom gasskraftverk. Da Ola Borten Moe og Bård Vegar Solhjell rett etter valget i høst orienterte om skrinleggingen av CO2-rensingen ved Mongstad-anlegget, vakte det furore. Flere mener daværende regjering har unnlatt å orientere Stortinget da de visste at prosjektet, som ble annonsert som en «månelanding» under Stoltenbergs nyttårstale i 2007, ville havarere.

Ifølge Dagens Næringsliv skal Moe ha ønsket å stoppe prosjektet allerede våren 2013, men SV skal ha nektet dette fordi de ønsket en annen erstatning.

Saksordfører Abid Raja (V) presset Solhjell i går på et brev som skal ha blitt sendt fra miljødepartementet til Borten Moes departement om at prosjektet burde stoppes. Dette brevet skulle vært journalført seks måneder tidligere enn det ble, fortalte Raja. Men Solhjell ønsket ikke svare på hva som hadde skjedd. Han vil ikke snakke om saksbehandling i sitt eget departement.

Tabbene

Erik Solheim fortalte i sitt innlegg før høringen at han mener å lage et fullskala renseanlegg på Monstad ble vanskeligere enn noen trodde da prosjektet startet. Han påpekte også to svakheter ved prosjektet:

At man valgte å utvikle anlegget på Mongstad, som var et vanskelig sted.

Og at man inngikk avtale med et oljeselskap (Statoil).

Dette støtter Tetzschner.

- Det ble pekt på allerede da det begynte å butte, at det var en tabbe å gå inn i et verk som allerede var i drift. Man har gått inn der det var vanskeligst, sier han.

Solhjell på sin side forsvarte satsingen og pengebruken til den rødgrønne regjeringen. Han står fortsatt for vedtaket om skrinlegging for å lage en ny strategi, fordi han mente sjansene for å lykkes var for små.

Høyere ambisjoner

- Jeg håper at det blir en høring som vi kan lære av, og en prosess som vi kan lære av. Og jeg håper intenst at det ikke fører til at vi blir overforsiktige i framtida. Norge trenger enda høyere klimaambisjoner, sier han til Dagsavisen.

- Dette blir av mange beskrevet som et ekstra stort tap for miljøpartiet SV. Har du en kommentar til det?

- Alle partier har vært for Mongstad-satsingen. Så har jeg, som andre, kommet til at det er for liten sjanse til at vi skulle lykkes. Da er det bedre å endre spor og få en ny strategi. Men det er en skuffelse for klimapolitikken, sier Solhjell.

Han håper den nye regjeringen vil satse på fullskalarensing innen 2020.

- Man tror at politikk bare er å vedta, og å snakke om å være ambisiøs. Men man må ha ideer om realisme. Her er det en mangel på erkjennelse og forståelse for hva som skal til, sier Tetzchner, som understreker at han tror det er mulig å få et fullskala renseanlegg i framtida.

- Tapt 400 mill

Også konserndirektør i Aker Solutions, Valborg Lundegaard, og tidligere direktør i Aker Clean Carbon, Liv Monika Stubholt ble utspurt av komiteen i går.

Aker Solutions mener de har tapt 400 millioner kroner på de rødgrønnes skrinlegging, og at de har, tross en trøblete vei, lykkes i å utvikle en løsning for karbonfangst.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen