- En moden utvikling

HVEM: Utenriksminister Jonas Gahr Støre

HVA: Om litt over en uke er det ett år siden 22. juli 2011. 
I terrorangrepet ble 69 ungdommer drept på Utøya, mens åtte døde som følge av bomben i regjeringskvartalet. Støre oppsummerer året som har gått.

Den 22. juli i fjor var utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) på hytta på Tvedestrand. Det regnet, og han gjorde seg klar for å dra på fisketur. Så kom meldingen om eksplosjonen i Oslo. Da han så bildene på nettet fra Grubbegata, forsto han at Norge var blitt rammet av en katastrofe. I dag har Støre igjen sommerferie på hytta.

- Når datoer gjentar seg, så er vi jo laget sånn at det har en tung symbolvirkning. For veldig mange vil 22. juli i år være en slik dato, sier han til Dagsavisen.

Hytta minner Støre om forberedelsene til fjorårets AUF-leir, besøket på Utøya og det øyeblikket han avbrøt ferien.

- Jeg tenker også at det har skjedd mye på et år, sier han.

Skremt av bloggerne

I en kronikk i Dagsavisen i dag oppsummerer han året som har gått siden 22. juli i fjor, da Norge ble rammet av terror.

Støre er opptatt av at vi som samfunn må konfrontere holdningene mange deler med terrortiltalte Anders Behring Breivik, samtidig som vi ikke må la de sterke følelsene fra 22. juli-terroren legge lokk på integreringsdebatten.

- Dette året har jeg møtt holdninger i bloggverdenen og i sosiale medier som har skremt meg. Det er sterke holdninger som viser en stor forakt for menneskeverdet. Det er vanskelig, men vi må fortsette å møte disse holdningene med debatt og åpenhet, sier Støre.

- Nå har vi debattert et helt år. Hvor langt er vi kommet?

- Jeg tror vi må forsone oss med at dette er en debatt vi ikke vil konkludere. Men nye tall viste at nordmenns holdning til innvandrere er endret til det bedre. Det er en moden og positiv utvikling, sier han.

Vil ikke jakte syndebukker

Om en drøy måned kommer 22. juli-kommisjonen med sin vurdering av hvordan Norge taklet terrorangrepet. Støre sier han har tillit til at de kommer med en «ærlig og usminket» rapport, slik statsministeren bestilte.

- Men det kan ikke være en jakt på syndebukker. Det må være en rapport for læring som viser at vi er et samfunn som skal videre, sier han.

Levde blant oss

I kronikken reflekterer Støre rundt rettssaken som nylig ble avsluttet, og skriver at en styrke ved rettssakens normale behandling av Breivik er at vi ble tvunget til å innse at han har sprunget ut av vårt samfunn.

- Det står stor respekt av måten domstolen gjennomførte de ti ukene på. Domstolen viste at vår rettsstat kunne håndtere selv en så ekstrem kriminell handling, sier han.

Støre viser til at vi er vant til å se bilder fra andre land der tiltalte føres inn i rettssalen i oransje fangedrakt og fotlenker.

- Et menneske i bur blir fjernet fra oss, mens et menneske som sitter i sivil i sterkere grad understreker det at han kommer fra vårt samfunn. Jeg mener vi har en samfunnsdebatt igjen, omkring nettopp dette. Han levde blant oss og deltok i samfunnet. Likevel utviklet han slike ekstreme holdninger og satt det grusomme ut i handling, sier utenriksministeren.

Må bli bedre

Støre ledet i fjor Arbeiderpartiets integreringsutvalg. En av konklusjonene er at vi har vært gode på likhet, men at vi har ikke klart å muliggjøre alle de positive sidene ved mangfoldet.

- Det er en viktig utfordring at vi beholder likhetsidealet samtidig som vi blir bedre på å leve med det mangfoldet som kommer til å prege samfunnet vårt framover. Befolkningsveksten vil utfordre evnene våre til å håndtere mangfold, sier han.

Ifølge Støre er det viktigste verktøyet for å klare dette, å bygge på det som har blitt selve 22. juli-mantraet: mer åpenhet, mer demokrati.

- Men hva betyr det i praksis?

- Det betyr at kjerneverdiene i det norske samfunnet skal være likt for alle: demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, likeverd og likestilling. Ingen kan velge seg bort fra disse, de er en del av samfunnskontrakten i Norge, sier han.

Kalt Norges farligste

Terrortiltalte Behring Breivik har i sine forklaringer uttalt at det finnes 12 såkalte «liste-A»-forrædere i Norge. De fleste av dem er i regjeringen. Jonas Gahr Støre er på toppen av listen, og blir beskrevet som Norges farligste mann. Støre vet i dag at han var et av Breiviks mål.

- Jeg har gjort meg opp mine tanker om det, men det har jeg lagt bak meg. For mitt vedkommende blir denne personen nå håndtert av rettsvesenet. Jeg er mye mer opptatt av å delta i debatten om holdningene, sier han.

Da tallet på 80 omkomne kom natt til 23. juli i fjor, reiste Støre til Sundvollen. En av de viktigste oppgavene utenriksministeren hadde i dagene som kom, var å trøste og støtte familier som hadde mistet sine nærmeste.

22. juli i år skal Støre først snakke i minnegudstjenesten i Hole kirke, som ligger nær Utøya. Så reiser Støre på ny til Sundvollen og Utøya for å møte etterlatte.

- Vi i Arbeiderpartiet hadde to oppgaver etter 22. juli: Det ene var som regjeringsparti å sørge for at Norge fortsatte å fungere. Det andre var som Arbeiderparti-familie å slutte ring rundt de som sørget og savnet. Den oppgaven er ikke ferdig på lenge, sier han.