I 1959 ble det reist et noe uvanlig borettslag på Bøler i Oslo: en kunstnerkoloni. På rad og rekke ligger de fremdeles, kunstnerboligene som utgjør Trolltun borettslag. Malere, skulptører, kunsthåndverkere, grafikere og fotografer - du finner dem her.
I skyggen av en parasoll sitter smykkekunstner Kaja Gjedebo og familien med frokosten. Kunstnernabo Fredrik Raddum har også slått seg ned. Et par av barna har sovet i telt i hagen og løper fortsatt rundt i nattøyet.
- Nå får du klisjeene. Barn i pysjen og alt, smiler Raddum.
Men så er det en av disse røde fridagene som har det med å dukke opp tidlig på sommeren. Det var nok langt høyere bohemfaktor i kunstnerboligene på 1960-tallet, forteller Gjedebo og Raddum.
- Men vi kan fremdeles møte noen rare holdninger, formidlet gjennom utsagn som «de går litt rart kledd».
Takhøyde
Trolltun består av 32 boliger med atelier, som i utgangspunktet ble bygget for malere og bildehoggere. Fremdeles er de fleste beboerne aktive kunstnere, og mange jobber hjemme.
- Jeg har hatt to store sosiale opplevelser i mitt liv: Da jeg begynte på kunstskole og da vi flyttet hit i 2009. Her var alle de andre kunstnerne også! sier Gjedebo, som er styreleder i borettsslaget.
Boligene kan bare selges til aktive kunstnere, noe som setter sitt preg på både stemningen og interiøret. Gjedebo viser oss inn i hjemmeatelieret. Det er stort og har ekstra takhøyde, etter skulptøren som bodde der før.
- Det som er litt leit, er at barna ikke får noe barndomshjem å komme tilbake til. Selv om huset er vårt nå, tenker jeg at vi har lånt det, at det snart tilhører noen andre, sier Gjedebo.
For tida kryr det av barn i borettslaget. Er det en ny generasjon kunstnere som vokser opp? I så fall kan de kanskje bo her som voksne også.
- Barna får iallfall et godt overblikk over kunstformene. De voksne finner på masse gøy for de små, sier Gjedebo.
Bedre plass
- Det var herlig å komme hit! Før bodde jeg på et loft på 18 kvadratmeter. Der kunne jeg ikke lage store ting, sier bildehogger Solveyg W. Schafferer-Sigerus.
86-åringen har bodd i borettsslaget siden det sto ferdig, og både små og store skulpturer har tatt form i atelieret. Portretter, politisk kunst og skildringer av hverdagslivet på Bøler.
- Hver eneste skulptur ligger det en historie bak, sier Schafferer-Sigerus og pakker fram en ny byste hun jobber med.
Mens noen har bodd på Trolltun i 55 år, har andre bare et par år bak seg i borettslaget. Blant dem er maler Torunn Skjelland, som ikke ville bo noe annet sted enn Bøler da hun og familien flyttet fra Bergen.
- Likevel skjønte vi nok ikke hvor idyllisk det var, før vi faktisk flyttet inn, sier hun.
Men hvordan er det å ha arbeidsplassen i sitt eget hjem?
- Det er veldig praktisk. Og når man jobber alene, er det fint å vite at det er flere i nærheten. Man kan for eksempel be noen komme bort for å se. Men siden du er hjemme, kan det også være lett å begynne med husarbeid, ta lange lunsjer eller bruke tid i hagen, innrømmer hun.
Jobb og familie
Da Trolltun ble bygget, var tanken at jobb og familieliv skulle gå i ett - med åpen løsning mellom atelieret og bodelen. Maling, støv og utstyr i kombinasjon med lite plass gjorde at det fungerte dårlig i praksis. Flere kunstnere fikk endret planløsningen allerede før de flyttet inn.
Tekstilkunstner Anne Kari Amstein og mannen, maler Glenn Pedersen, har bodd i kunstnerboligene i 20 år. De to har byttet på å bruke hjemmet som arbeidsplass.
Nå er det Amstein som jobber hjemme, og på atelierveggen i andre etasje henger starten på et nytt kunstverk. Malingsflekkene på gulvet vitner om at det er blitt skapt kunst her før også.
Veggen mellom kjøkkenet og atelieret i første etasje, som opprinnelig var utstyrt med et vindu, er erstattet med vanlig vegg.
- Jeg synes det er godt å kunne stenge av og skille mellom arbeidsstedet og boligen, sier Amstein. (NTB tema)