Innenriks

Elendige brakkeforhold for kvinner: – Det er ikke så hyggelig når du ser toaletter som mangler sete

På sin første jobb som 17-åring, fikk hun beskjed om å skifte på kontoret til byggherren. Siden har ikke brakkeforholdene endret seg nevneverdig.

Fri Fagbevegelse / Knut Viggen

– Det er ikke så veldig hyggelig når du ser toaletter som mangler sete, tegninger av kjønnsorgan, sexmeldinger på veggene og dårlig renhold. Men jeg har vært på byggeplasser m ed dårligere garderober og toalettforhold enn dette, sier Kristine Jensen Wendt, elektriker i Caverion.

Wendt har jobbet på bygg og anlegg siden 2009 og har mange erfaringer når det gjelder brakkeforhold.

De har sjelden vært tilrettelagt for kvinner. På sin første jobb, fikk hun blant annet beskjed om å skifte på kontoret til byggherren.

– Jeg følte meg litt ekskludert, var 17 år og blond. Jeg tenkte, jeg gir litt faen, så jeg begynte å skifte med guttene i stedet. Jeg kjente jo dem fra før, men hadde det vært mange andre ukjente kunne jeg blitt mer usikker, sier hun.

EL og IT Forbundet utførte nylig en undersøkelse om brakkeforholdene for sine medlemmer. Et av funnene er at nesten alle kvinnelige arbeidere (78 prosent) har opplevd at det ikke har vært egne toaletter for kvinner.

70 prosent av kvinnene i kartleggingen har opplevd at det ikke har vært atskilte garderober for kvinner og menn.

Faglig engasjert

Senere har Wendt vært tillitsvalgt. En periode var hun både klubbleder og satt også som ungdomsrepresentant i forbundsstyret. Nå har hun trappet litt ned, men er fortsatt faglig engasjert. Noen dager før 8. mars spurte Wendt om hun fikk bli med verneombudet og HMS-koordinator i Caverion på en liten vernerunde.

Hun sier de største utfordringene for jentene er toalettforholdene, i tillegg til trakassering og fordommer.

– Vi jenter vil jo gjerne ha rene toaletter, siden vi setter oss ned. Her på PNN (Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum red.anm.) har vi fått egne jentebrakker med egen inngang og det fungerer bra, forteller hun.

###

EGNE INNGANGER: Kvinnegarderobene er låst med kode på Prosjekt Nye Nasjonalmuseet i Oslo. Foto: Leif Martin Kirknes

Hun mener både trakassering og fordommer er et stort problem i byggebransjen. De retter seg ofte mot kvinner, men også homofobi og rasisme forekommer.

– Det er gjort en del tiltak, Caverion har samarbeidet med Statsbygg og LO-koordinator for å synliggjøre at her respekterer vi alle, vi har hatt bevisstgjøringskampanjer for å vise at det ikke er lov å trakassere, man skal behandle hverandre greit. Vi har hatt kvinnesamlinger for alle kvinnene på byggeplassen, de har virkelig lagt til rette for at vi kan føle oss trygge, sier hun.

– Hva slags type trakasseringer opplever jentene?

– Det kan være tafsing på rumpa, pupper, plystring, og da blir man jo litt usikker på hva de er ute etter. Noen vil også prøve seg, sende meldinger på telefonen for eksempel, sier Wendt.

Statsbygg med krav

Birgitte Bye jobber som kommunikasjonsleder for Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum og sier de helt siden byggeplassen åpnet har vært opptatt av at det skal være en ryddig byggeplass, at det skal være rent og pent.

– Det betyr også at etter hvert som det blir flere og flere kvinner at vi har egne kvinnegarderober. Det har vært veldig viktig for oss. Statsbygg satte som krav i 2019 om at det var noe alle våre byggeplasser skulle ha. De skal ha sin egen inngang sitt eget rom, sier Birgitte Bye.

###

KOMMUNIKASJONSLEDER: Birgitte Bye. Foto: Leif Martin Kirknes

Hun sier prosjektet er stort med over 800 arbeidere på plass på en gang på det meste. Og det er arbeidere fra mange land.

– Vi ser noe graffiti, noen er seksuelle, andre er litt søte. Det er primært i heisene og på toalettene.

Uholdbar situasjon

Funnene fra kartleggingen viser at det er særlig ille for kvinner. De har ofte ikke egen garderober.

– Dette kommer vi til å ta opp i tarifforhandlingene. Vi utfordrer også kommunene til å stille tydelige krav i sine anbud, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.

###

FORBUNDSLEDER: Jan Olav Andersen, leder i EL og IT. Foto: Leif Martin Kirknes

– Forbundet har engasjert seg etter at vi i lang tid, på konferanser og i andre sammenhenger, har fått beskrivelser om uakseptable forhold fra våre kvinnelige medlemmer. Nå var det helt nødvendig å få gjort noe med det, både fordi vi nærmer oss tariffoppgjør, men også fordi det er en helt uholdbar situasjon. Det er helt meningsløst at det skal være sånne tilstander på norske byggeplasser i 2020. Og nå skal det ryddes opp.

Tatt for lang tid

Det er et krav Kristine Jensen Wendt kan slutte seg til. Hun synes det er bra det blir tatt tak i dette, men synes det har tatt litt lang tid. For mange har holdt kjeft om dårlige garderobeforhold for lenge.

– Det var først etter at det ble tatt opp av kvinnene i faget at det ble fokus på dette, sier Wendt.

DÅRLIGE BRAKKEFORHOLD: Kristine Jensen Wendt har jobbet på bygg og anlegg siden 2009. Hun etterlyser bedre brakkeforhold for kvinnelige arbeidere. Her er elektrikeren i brakka på Prosjekt Nye Nasjonalmuseet i Oslo, som åpner om ett år.

DÅRLIGE BRAKKEFORHOLD: Kristine Jensen Wendt har jobbet på bygg og anlegg siden 2009. Hun etterlyser bedre brakkeforhold for kvinnelige arbeidere. Her er elektrikeren i brakka på Prosjekt Nye Nasjonalmuseet i Oslo, som åpner om ett år. Foto: Leif Martin Kirknes

Denne saken ble først publisert hos Fri Fagbevegelse. 

Mer fra Dagsavisen