EL og IT krever lærlingplasser i bytte mot offentlig støtte

En viss bedring til tross: Det mangler tusenvis av lærlingplasser i Norge. EL og IT-forbundet har et forslag som vil bøte på det.

74 prosent av søkerne til lærlingplass fikk godkjent lærekontrakt i 2018. Det er høyeste registrerte antall noen gang. Men det hjelper ikke guttene på Vg3 på Elvebakken skole i Oslo.

– Jeg søkte lærlingplass på 15 steder i sommer. Jeg fikk svar bare fra noen av dem, og jeg fikk ikke tilbud noe sted, sier Thong Quoc Nguyen.

Guttene rundt bordet er skuffa og innrømmer at de føler seg litt lurt. Man forventer å få begynne i læra etter andreåret på elektrolinja. Ord som «demotiverende» og beskrivelser som «useriøse bedrifter» går over bordet.

De fleste klassekameratene deres fra Vg2 fjor er ute i arbeidslivet nå, som lærlinger, og tjener sine egne penger. Mens de andre lærer faget ute i felt, må guttene rundt bordet ta fagbrevet på mer teoretisk vis.

– Tilbudet her er veldig bra. Men vi jobber stort sett bare på veggen, sier Tobias Uteng.

Les også: Utvalg skal vurdere nye inntaksregler til videregående skole i Oslo

– God nødløsning

Guttene lærer det de skal, men det er likevel ikke det samme som å være på en arbeidsplass.

– Vi kan liksom ikke slisse hull i veggene og rive ned og bygge opp igjen skolens bygning for at de skal få en så realistisk øvelse som mulig, forklarer lærer Rolf Vadseth.

– Det vi driver med, blir i noen grad en simulering av det som møter dem ute i virkeligheten.

Guttene forbereder seg på fagprøven i oktober. Der kommer de til å være bedre teoretisk skolerte enn sine jevnaldrende som har lært seg faget som lærlinger, men de kommer i begynnelsen til å bruke lengre tid på å legge kabler og de andre håndverksmessige, praktiske delene av faget.

På den andre siden: En lærling kan ta fagprøven først etter 2,5 år. Guttene på Vg3 får lov å ta fagprøven, og dermed få fagbrevet, etter 12 måneder.

– En god nødløsning, kaller læreren Vg3-kurset.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nytt krav

Om EL og IT Forbundet får det som de vil, vil behovet for Vg3-tilbudet bli mindre framover. På landsmøtet i vinter vedtok LO-forbundet et tiltak som vil bidra til å skaffe flere lærlingplasser, ifølge forbundsleder Jan Olav Andersen.

– Allerede stilles det krav om bruk av lærlinger for å få bygge offentlige bygg. Vi vil utvide dette og si at alle som mottar offentlig støtte, som for eksempel ENOVA-støtte til miljøtiltak, må være lærlingebedrifter, sier han.

Kravet vil være et bidrag til å gjøre det mer attraktivt for bedrifter å ha lærlinger, tror Andersen. Han deler bedriftene i Norge i to kategorier: De som ser og tar sitt samfunnsansvar og tilfører bransjen ny kompetanse gjennom å ha lærlinger og de som bruker bemanningsselskap og vikarer og som ikke tilbyr lærlingplasser. Vi trenger flere av den første kategorien, fastlår han.

Og da er konklusjonen klar:

– Det må en type tvangsmidler til. Vårt forslag er ikke radikalt: Offentlige oppdrag krever allerede lærlinger. Da er neste steg at offentlig støtte utløser krav til lærlinger, sier Andersen.

Fikk du med deg denne? Dropper utbygging

Gjelder over hele fjøla

Kravet om lærlingplass for å få delta i anbudsrunden på prosjekter som mottar støtte fra det offentlige, vil gjelde over et visst beløp offentlig støtte eller en prosentandel av den totale kostnaden. Det omfatter bedrifter, men også borettslag og sameier som mottar støtte. Om et borettslag for eksempel får støtte fra Oslo kommune til å bygge elbil-ladere, vil EL og ITs forslag innebære at oppdraget utføres av en lærlingbedrift.

– Dette vil kanskje ikke utgjøre en voldsom forandring i vår bransje, der mangelen på lærlingplasser ikke er prekær, selv om for mange ikke får plass. Men i andre bransjer vil dette være enda viktigere.

Når 74 prosent av søkerne får lærlingplass, betyr det samtidig at 26 prosent av søkerne ikke får det. I overkant av 7.000 søkere fikk dermed ikke fullføre studiene sine i 2018.

Andersen sier han kommer til å utfordre de politiske partiene på EL og ITs forslag fram mot valget.

Les oppsummeringen av SVs landsmøte: Dobbeltseier for Fylkesnes

Ikke så ille, tross alt

Forslaget kommer for sent til å hjelpe Abdikafi Haji Muridi, Tobias Uteng, Thong Quoc Nguyen og de andre på Vg3 på Elvebakken. De må pent finne seg i at kompisene tjener penger som lærlinger og kan kjøpe sin første bil eller har mer å rutte med når de skal ha det gøy.

De kjenner historier om folk som er tilbudt lærlingplass mot å jobbe noen måneder gratis. De mener noen bedrifter er sleipe og heller tar inn billig arbeidskraft fra utlandet enn å være med på å bygge et seriøst arbeidsliv her.

Men de klager ikke. De har fått et tilbud som fungerer.

– Jeg ville helst ha lærlingplass, men nå synes jeg det er greit å være her, sier Abdikafi Haji Muridi.

– Vi får bedre startlønn når vi begynner å jobbe enn det lærlingene fra Vg2 får, så det er ikke så ille, sier Tobias Uteng.

Les også: Ap vil eksportere Oslo-politikk til hele landet

 

Lærlinger

* I 2018 var det 28.016 godkjente lærebedrifter i Norge. 20.312 hadde lærling i løpet av året. Antall lærebedrifter med lærling har økt med 18 prosent de siste fem årene.

* Likevel: I 2018 hadde 28 prosent av de godkjente lærebedriftene ikke hatt lærling det siste året.

* 21.706 lærlinger fikk godkjent lærekontrakt i fjor, 74 prosent av søkerne. Det er høyeste målte andel siden Utdanningsdirektor­a­­­tet startet målinger i 2011.

* Søkere som ikke får læreplass skal få tilbud om fagopplæring i skole, «Vg3». 3 prosent av søker­­­ne fått tilbud og takket ja til et slikt opplæringstilbud innen utgangen av 2018.

* Antallet som har fått fagbrev etter Vg3 har nesten doblet seg på fem år.

Kilde: udir.no