Basim Ghozlan, forstander og styreleder i Rabitamoskeen, tar sterkt avstand fra terroren i Paris. FOTO: MIMSY MØLLER

- Ekstremistene klapper for hverandre

Muslimske organisasjoner i Norge tar sterk avstand fra terrorangrepene i Paris. I dag vil angrepene være tema på fredagsbønnen i norske moskeer, hvor det oppfordres til å forebygge ekstremisme.

Av Tom Vestreng og Katrine Strøm

Basim Ghozlan er forstander og styreleder i Rabitamoskeen i Oslo. Han forteller at han og andre muslimer i Norge gråter over terroren i Paris. Men Ghozlan sier det også gir dem kampvilje til å kjempe mot ekstremisme.

I dag vil terroren i Paris bli et tema under fredagsbønnen.

 

Les også: Høyreekstreme på frammarsj

Les også: Frykter et mer splittet Frankrike

Les også: - Ytringsfrihet er en trussel.

 

Opprørt

- Hvordan vil fredagsbønnen bli i dag, og hva vil bli sagt til dem som kommer vedrørende terroren Paris?

- Jeg skal ikke lede fredagsbønnen selv. Vi har tre imamer som går på omgang. Jeg er styreleder, og kommer med innspill. Men jeg kjenner til hvilke tradisjoner vi har, og jeg vet at han vil ta opp terroren i Frankrike. Han vil oppfordre til positivitet, og til å forebygge ekstremisme.

- Hva slags reaksjoner har du fått?

- Det er mange som er opprørte over det som skjedde, og de er skeptiske til framtida, sier Ghozlan.

- Hva er din kommentar til terroren?

- Min første tanke var at nå er at nå er det ekstremistene som har seiret, og jubler. Alle vi andre gråter. Jeg synes det er trist og skummelt, men dette gir oss på en måte en enda større grunn til å stå opp for det vi vil ha, som er et fritt, rettferdig og demokratisk samfunn. Og at vi ikke tillater ekstremistene å sette dagsorden. Dette har jeg sagt i ti år, og det er like aktuelt nå.

 

Les også: Den dagen latteren døde

Les også: Etterlyser bredt opprør

Les også: Dramatisk jakt på terrormistenkte brødre

 

Klapper for hverandre

Han frykter at muslimske og antimuslimske ekstremister i Europa kan komme til å sette dagsorden, gjennom hatefulle utspill og voldsaksjoner på hver sin kant. En slik voldsspiral vil også kunne spre frykt, bekymring og hat i av befolkningen, frykter Ghozlan.

- Ekstremistene klapper for hverandre. Hvis vi ikke tar ansvar, vil framtida bli vanskelig for alle. Muslimer er passasjerer i den båten vi alle sitter i. Det som tjener samfunnet, tjener dem. Det som skader samfunnet, skader også dem. De nyter godt av det gode i samfunnet, og vil være like utsatt som andre ved kriser, sier Ghozlan.

- Muslimske ekstremister skader alle. Politimannen som ble skutt og drept i Paris var muslim. Antimuslimske ekstremister ser dette som deres sjanse. En del av deres agenda er å skape et skille mellom grupper, legger han til.

 

Les også: - Må bekjempes som fascismen

 

Norge

- Mange tror at dette er en kamp mellom muslimer og kristne, eller muslimer og jøder. Men dette er en kamp mellom ekstremister. Jeg har ingen problemer med å leve med alle. Selv om jeg kan være dypt uenig i mye.

- Vil dette få konsekvenser i Norge, og på hvilken måte?

- Det vil gi ekstremistene vann på mølla, og at de vil få støtte fra noen få. Hva slags gale ting de vil finne på er det ingen som vet. Vi har sett det før, som 22. juli her hjemme. Jeg frykter alltid hva disse ekstremistene vil finne på.

- Forventer du at andre muslimske ledere i Norge tar opp terroren i fredagsbønnen?

- Jeg tror at de fleste store vil gjøre det.

 

Smitteeffekt

- Hvordan tror du dine medlemmer i Rabita-moskeen reagerer på terroren? Er det ensidig fordømmelse, eller er det noen som støtter den?

- Vi har en medlemsmasse som ikke er homogen. Det vil ikke overraske meg om noen få vil juble over det som har skjedd. Jeg fikk også en anonym kommentar på min Facebook-side, fra en tilsynelatende muslimsk person som virket veldig uenig i min kommentar på Facebook (der Ghozlan fordømmer terrorangrepet, red.anm.). Man vil alltid finne noen. Men våre medlemmer er opprørte og tar sterkt avstand fra terroren, sier Ghozlan.

- Hvordan tror du den jevne muslim forholder seg til det å drive gjøn og satire med islam og profeten Muhammed?

- De aller fleste muslimer tåler og aksepterer kritikk. Det er noe annet når de ser det som hån eller trakassering. Å svartmale en gruppe med rasistiske utsagn, som er til hensikt til å sette en hel gruppe i bås.

Ghozlan sier at han selv helst hadde sett at man ikke publiserte satiriske tegninger av Muhammed.

- Særlig fordi det gir vann på mølla til ekstremistene, sier Ghozlan.

- Jeg tegner ikke profeten selv, men aksepterer at andre gjør det. Personlig bryr jeg meg ikke om tegninger og utsagn som strider mot min tro. Tvert imot styrker det min tro, og jeg blir ikke svekket av det, eller tar meg nær av det, sier han.

- Vi skal snakke om hvordan terror er farlig for hele verden, det gjør vi mange ganger i fredagsbønnen. Vi vil be for ofrene og prate med ungdom om det som har skjedd i Paris, sier imam Noor Ahmad Noor i Minhaj Ul Quran International-moskeen på Fjell i Drammen.

Han vil vise til at grunnleggeren av hans menighet, pakistaneren Tahir ul-Qadri, allerede for fire år siden skrev en 600 siders fatwa mot terrorisme.

- Den var den første i sitt slag, ikke bare i islams historie, men i verdens, sier Noor. Ifølge BBC går skriftet i rette med al-Qaidas voldelige ideologi.

- Hvordan nærme oss unge som kan stå i fare for radikaliseres?

- Ta avstand fra uønsket atferd, og dyrk det sosiale. Ser vi aktivitet som ikke er bra og føler det ligger farlig tenkning bak, vil vi informere politiet. Vi må passe på vårt land og vår by, sier imam Ahmad Noor.

Også sogneprest Ivar Flaten i Fjell kirke vil ta opp terroren søndag.

- Vi kan ikke komme rundt det. Det viktige er å holde på det menneskelige og at menneskeverdet trumfer alt, sier Flaten.