Ekstrem jernbanevekst

Ved inngangen til 2010 jobbet 3.382 personer i Jernbaneverket. Før årets utløp vil antallet ha passert 3.800.

- Vi har ikke sett maken på årevis. Det er ganske ekstremt, sier seksjonssjef og rekrutteringsansvarlig Bente Tangen.

Tomas Nesset er en av dem som har bidratt til veksten. 26-åringen fra Kristiansand er trainee i prosjektledelse, og skal etter hvert være med på å forme framtidas jernbane.

- Jeg hadde lyst til å jobbe med noe av samfunnsmessig betydning, og jernbane er framtidas transportform. Dessuten er det veldig gøy å jobbe med noe det satses på og som får økte bevilgninger hvert eneste år, sier Nesset.

Mye mer penger

Nettopp en kraftig vekst i de statlige bevilgningene er forklaringen på Jernbaneverkets voldsomme vekst. Bare fra i fjor til i år har de økt med over 7 prosent, og investeringer er alene tilgodesett med nær 4,4 milliarder i årets statsbudsjett.

Personalmessig sett er Jernbaneverkets vekst enda mer ekstrem enn det økningen i antallet ansatte gir uttrykk for. For det er også mange som slutter på grunn av oppnådd aldersgrense. Derfor må det ansettes mange flere enn den reelle veksten i antallet ansatte.

- Vi ansatte 453 i 2011. Så langt i år har vi ansatt 90 stykker, forteller Tangen.

- Hvem er det Jernbaneverket ansetter nå?

- Noen ting utkrystalliserer seg, slik som satsing på stasjoner, både når det gjelder tilbudet ved dem og tilstanden til dem. Vi har også ansatt 75 lærlinger. Og så ser vi en opptrapping i forhold til elkraftanlegg og omformeranlegg. Ellers er det generelt mye som gjelder prosjekter, slik som prosjektledere, bygge-ledere og utredere.

Men det er ikke alltid like enkelt å få besatt de ledige stillingene. Det finnes nemlig rett og slett ikke nok personer med den nødvendige kompetansen i Norge.

- Derfor driver vi minst like mye med utdanning og opplæring, som med rekruttering, forteller Tangen.

Nye skoletilbud

I tillegg til en stor satsing ved Norsk jernbaneskole i Oslo, har Jernbaneverket innledet et mastergradssamarbeid med NTNU i Trondheim. Samtidig opprettes det studier ved Høgskolen i Oslo. Et lignende opplegg er på trappene ved Høgskolen i Telemark og noe tilsvarende kommer sannsynligvis også ved Høgskolen i Narvik.

- Vi må sitte i førersetet selv, gi penger til professorater og utdanningsinstitusjonene for å få til dette, slik at vi får dekket jernbanesektorens kompetansebehov, forteller Tangen.

All denne innsatsen kan likevel bli i minste laget.

- Hvis vi skal gjennomføre de mest hårete planene, er vi avhengig av et internasjonalt samarbeid, konstaterer Tangen.

Follobanen er ett eksempel hvor Jernbaneverket allerede ser ut over landegrensene.

- For å kunne tiltrekke oss det internasjonale arbeidsmarkedet får vi utlysninger på engelsk, og all dokumentasjonen om prosjektet blir tospråklig av hensyn til utenlandske rådgivere og entreprenører, forteller Tangen.

- Vil dere klare å få tak i nok folk tidsnok?

- Jeg tror vi lykkes både når det gjelder volum og kompetanse. Men vi er avhengige av forutsigbarhet når det gjelder bevilgninger og gjennomføring av planene, for å kunne tiltrekke oss internasjonale aktører.

tor.sandberg@dagsavisen.no