Eksamen får strykkarakter

– Vi vet at dagens eksamensordning har reell systemsvakhet med stor fare for at det gjøres feilvurderinger, sier Gustaf B. Skar, førsteamanuensis i norsk ved institutt for lærerutdanning ved NTNU i Trondheim.

Skar har god oversikt over eksamensarbeid i hele Skandinavia. Foruten å være konsulent for nasjonale prøver i Sverige, er han kvalitetsgransker av avgangsprøven i norsk hovedmål her hjemme. I tillegg ledet han arbeidet med nasjonale utvalgsprøver i skriving.

– Norge er bedre enn Sverige og Danmark til å lage sentralgitte eksamener og vurdere elevbesvarelsene på en gyldig og god måte. Men dette holder likevel ikke. Jeg vil si at det er stor risiko for at elever utsettes for urettferdighet i dagens system, sier Gustaf B. Skar, på vei til verdens største utdanningskonferanse «The American Educational Research Association» i USA.

Risikosport

Liv Cathrine Krogh er lektor ved Horten videregående skole og sensor for nasjonalgitt eksamen i norsk skriftlig. Hun har skrevet masteroppgave om kvaliteten på sensorenes karaktergiving basert på avgangseksamen i norsk skriftlig våren 2015.

Krogh vurderte både oppgaver, elevtekster og sensur for samtlige 4.500 Vg3-elever på studiespesialisering i tre norske fylker.

Hensikten var blant annet å avdekke såkalt «sprikvurdering». Det vil si tilfeller der karakteren som de to sensorene har gitt samme besvarelse uavhengig av hverandre, avviker med minst to hele karakterer. Eksempelvis betyr det at en og samme besvarelse får karakteren 5 av den ene sensoren og 3 av den andre.

Dette er hva hun fant:

* Hele 630 av de 4.500 vurderingene viste seg å være sprikvurderinger, noe som tilsvarer 14 prosent av hele utvalget.

* Blant elever som hadde valgt kreative langsvarsoppgaver, var situasjonen enda verre: I én av fem besvarelser – altså 20 prosent – skilte de to sensorenes vurderinger seg med minst to karakterer. For elever som skal konkurrere seg inn i høyere utdanning gir forskjellen betydelig poengutslag.

* På den positive siden var det én langsvarsoppgave som skilte seg ut ved at sensorvurderingene var mer samstemt; nemlig oppgaven som hovedsakelig var saksorientert og pensumbasert.

– Jo mer konkret elevenes skriveoppgave var, desto lettere så det ut til å være for sensorene å vurdere besvarelsen likt, sier Krogh.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Felles kjøreregler

Hun påpeker at mye står på spill for den enkelte elev og mener dette taler for endring av dagens eksamensordning:

– Marginene er små og konkurransen tøff for opptak til høyere utdanning. Da er det viktig at vi vet at elevene får en rettferdig sluttvurdering. Med relativt enkle grep kunne dette vært sikret i langt større grad, sier Krogh og legger til:

– Jeg har tro på sentralgitt eksamen, men vi må prioritere oppgaver som gir mer forutsigbar vurdering og være villig til å bruke noe mer ressurser på kvalitetssikring.

Norsklektoren mener at det må jobbes langt mer systematisk med å lage det hun kaller et «normfellesskap».

– Vi trenger felles kjøreregler for hvordan man skal vurdere skrivekompetanse. Samtidig mener jeg skoleringsordningen for sensorene må bli obligatorisk, sier Liv Cathrine Krogh.

Les også: - Hvorfor skal vi egentlig ha eksamen

– Upålitelig

Kjell Lars Berge er professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo og har vært med på å utvikle læringsmodellen «skrivehjulet». Han sier Kroghs funn bekrefter det han selv fant for 20 år siden.

– Dessverre er det bare å slå fast at eksamensvurderingen er like upålitelig som den var på midten av 90-tallet. Vi kan ikke ha et prøvesystem som legger opp til at skolen spiller lotto med de unges framtid, sier han.

Berge mener det er et stort problem at dagens eksamenspraksis harmonerer dårlig med den pågående fornyelsen av fagene og revideringen av læreplanene som blant annet skal gi rom for mer dybdelæring i norsk skole.

– Dybdelæring er en forutsetning for at framtidas skole skal kunne gi elevene den kompetansen arbeids- og samfunnslivet vil kreve. Da er det meningsløst at vi har en eksamensform som drar i stikk motsatt retning. Den pågående revisjonen vil være uten verdi.

Vraket klare råd

Pedagogikkprofessor Sten Runar Ludvigsen ved Universitetet i Oslo ledet det regjeringsoppnevnte Ludvigsen-utvalget som ga anbefalinger om framtidas skole. Han bekrefter at utvalget anbefalte at eksamens- og vurderingssystemet burde endres.

– Det var vår klare og samstemte anbefaling. Når man ser på kjerneelementene som legger føringer for innholdet i fagene, må man også vurdere eksamens- og vurderingsformer. Dette er viktig for å øke vekten på det vi kaller underveisvurderinger. Når man først skal måle elevenes kompetanse, bør man måle den kompetansen man er ute etter. For å få dette til, kreves en betydelig justering av dagens eksamenssystem, fastslår Ludvigsen, og fortsetter:

– Skal du få til dybdelæring, må du også ha eksamensformer som stimulerer til nettopp dette på en gjennomgående måte.

Da daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i 2016 staket ut den framtidige kursen for norsk skole basert på Ludvigsen-utvalgets arbeid, var det uten endringsplaner for eksamens- og vurderingsformer.

– I kjølvannet av vår anbefaling har ikke regjeringen vurdert denne problemstillingen som viktig nok til å jobbe videre med. Ifølge Røe Isaksen var dagens system bra nok, sier Ludvigsen.

– Å fjerne eksamen hadde tatt vekk utrolig mye press

Gunilla (17) og vennene hennes er positive til forslaget om å fjerne dagens eksamensordning.

Av Julie Kalveland

– Jeg synes dagens ordning er ganske teit, konstaterer Martine Amsrud Dietz (17).

Hun er andreklassing på Foss videregående skole i Oslo.

– Det går på dagsform. Én dag avgjør hvilken karakter som skal stå på vitnemålet ditt, sier hun.

Dietz og venninnene Thea Kalin Jensen (17), Gunilla Hovden Saltnes (17) og Ingvild Mehn Rønneberg (18) mener at det legges for stor vekt på pugging til eksamen.

– Overfladisk læring

– Veldig mye blir overfladisk kunnskap istedenfor fordypning, sier Saltnes. Hun mener det store pensumet har deler av skylden:

– Pensum er så utrolig stort, så man kan ikke gå inn i få temaer, fordype seg og virkelig forstå dem. Man snakker for eksempel om noe i to skoletimer og har en prøve. Så går man videre til et nytt tema og har glemt alt om forrige tema.

Kan redusere press

Foss-elevene er positive til forslaget om å avskaffe eksamen.

– Det hadde nok tatt vekk utrolig mye press, sier Gunilla Hovden Saltnes.

Venninnene er enige om at usikkerheten rundt hvorvidt man blir trukket ut til å ha eksamen eller ei, er en stor stressfaktor:

– Man vet jo ikke hva man kommer opp i. Man vet ikke hva man skal snakke om engang, sier Saltnes.

Men venninnene er ikke helt enige om hvilken løsning de heller vil ha.

Saltnes kan godt ha eksamener, men vil gjerne redusere antallet til kun to eksamener, skriftlig og muntlig, i tredje klasse.

Venninnen Martine Amsrud Dietz vil heller fjerne eksamen helt.

– Jeg synes at man burde avslutte skoleåret med en årsoppgave, hvor du fordyper deg skikkelig i et tema du er interessert i, sier hun.

– Jeg tror det er viktig å ha en type eksamen av noe slag, skyter Thea Kalin Jensen inn.

– Hvis vi ikke hadde hatt en eksamen å jobbe mot, kunne det ha ført til at folk slacker litt mer.

Men Dietz tror ikke mangelen på eksamener vil fjerne arbeidsmoralen:

– Vi har jo prøver. En årsoppgave kan gjøre at man får større frihet til å velge hva man selv har lyst å lære og bli god i, avslutter hun.