Eirik Newth: – Jeg dopet vekk følelsene mine

Da samboeren lå for døden, dopet Eirik Newth seg med mat. Han ville slippe å føle.

Av: Lars Gilberg / Vårt Land

Eirik og Sissel hadde vært et par i 19 år. Men i år 2000 møtte de veggen. Sissel fikk kreft. Den spredte seg til skjelettet. Legene fortalte at hun kom til å dø av sykdommen.

Selv møtte hun situasjonen med imponerende ro og mot. Men for Eirik var sinnsroen borte. Han var heltids hjemmehjelper for Sissel det siste året.

– Jeg tok vare på henne. Men jeg tok ikke vare på meg selv. Det var et horribelt år. Jeg spiste. Jeg gikk opp 30 kilo. Jeg dopet meg meg mat for å unngå å føle.

Newth forteller at han ikke ante hvor vanskelig det var å være omsorgsperson. Han fikk ingen utløp for den psykiske belastningen. Derfor ruset han seg.

– For meg ble det mat. For andre kan det være alkohol. Eller en religion. Jeg misunner dem som har det. Men det fungerer ikke for meg.

Selvbedrag

Den folkekjære astrofysikeren, kjent for en rekke bøker og opptredener på tv, ble overrasket av å observere seg selv. For med intellektet visste han jo at han lurte seg selv.

– Som akademiker forsto jeg hvor dumt det var. Jeg var smart nok til å skjønne at jeg drev med selvbedrag, for å si det sånn. Men det er mange tjukke nerder i verden. Mange med min type kropp, bruker huet mye, smiler Eirik Newth.

– Jeg kjenner fortsatt på matsuget, det er ikke blitt borte. Men jeg har fått teknikker til å mestre suget, sier Eirik Newth.
Foto: Adrian Nielsen.

– Jeg kjenner fortsatt på matsuget, det er ikke blitt borte. Men jeg har fått teknikker til å mestre suget, sier Eirik Newth. Foto: Adrian Nielsen.

Han sitter mye foran en datamaskin. Og, som han sier:

– Datamaskiner er jo programmert av folk som i stor grad har drukket cola og spist pizza rett ut av esken.

Salat funker ikke

Hva Eirik Newth veier, kommer aldri opp under intervjuet. Det er heller ikke så viktig. Mange veier mye mer. Og noen veier mye mindre til tross for at de overspiser.

– Jeg har nok brukt mat som trøst og smertedemper hele livet. Kjenner jeg på uro, er det lett å ty til mat. Gjerne salt og søt mat. Salat funker ikke så bra, ler Newth.

Han har den siste tiden vært med på å fronte at også modne menn kan ha spiseforstyrrelser. I 2019 var bare fem prosent av henvendelsene til

Rådgivning om spiseforstyrrelser fra gutter og menn. Newth tror det vil endre seg.

– Sånne som meg har gått til legen i alle år, og legen sier at vi må spise mindre og jogge mer. Jo, takk! Som om vi ikke visste det! Men ingen av oss har fått spørsmålet: Hvordan har du det egentlig?

Er ikke lat

55 år gamle Newth mener at overspising i for stor grad blir sett på som et fysisk problem, mens den psykologiske komponenten blir oversett.

– Jeg har alltid visst at jeg ikke er lat. Den klisjéen du vet – om han som sitter foran TV-en og spiser hele dagen – det er ikke meg, sier han.

– Jeg beveger meg mye, minst halvannen time om dagen. Men overspisingsdop finnes overalt, det er så lett å ha et ekstra lager hjemme, som man kan forgripe seg på når man er alene.

Newth beskriver seg selv som en offentlig person. Ja, han legger til et adjektiv til:

– Jeg er en av de tjukkeste offentlige personene der ute. Jeg og Finn Schjøll konkurrerer om hvem som er den tjukkeste som har vært med i Skal vi danse på TV 2, og Finn taper den konkurransen. For meg er det ingen skam knyttet til dette. Jeg har et godt kroppsbilde. I motsetning til mange andre som er store.

Newth understreker at han har vært «tjukk i offentligheten» i 25 år uten å få en eneste negativ kommentar på det.

– Jeg skulle ønske det var sånn også for statsministeren vår, som opplever å få en skittstrøm i kommentarfeltene. At en mann over 50 har mage, blir bare regnet som pondus. Så for meg handler det ikke om det. Det hander om at jeg doper vekk følelsene mine. Og det vil jeg snakke om. Det er befriende å være ærlig om det.

Vendepunkt

For noen år siden gikk Eirik Newth kraftig ned i vekt. Han begynte å blogge om det. Og han ble invitert til Lindmo for å snakke om det på NRK.

– Med det jeg vet nå, ville jeg ikke gjort det igjen. Jeg hadde lært meg å gå ned i vekt, men ikke å holde meg der. Jeg hadde ikke helt forstått den psykologiske faktoren. Dette måtte jeg jobbe med. Og det begynte å falle på plass for ett år siden.

Newth beskriver det som et vendepunkt da han i fjor sommer deltok i en debatt om menn og spiseforstyrrelser på Litteraturhuset i Oslo. Han fikk enormt mye respons. Mye tyder på at flere hundre tusen nordmenn lider av ulike spiseforstyrrelser.

– Problemet er en integrert del av kulturen vår. Selv om vi som overspiser gjør det mer ekstremt enn andre, så vil de fleste kjenne seg igjen i at storspising av mat er en del av det å skape feststemning. Det er ikke uten grunn at julematen er feit, salt og søt. 17. mai er det samme. Og påsken er lam og marsipan. Dette er mat som trigger. Man får ikke den gode metthetsfølelsen av den. Man bare fortsetter.

For å unngå å havne i situasjoner hvor han mister kontrollen, har Eirik Newth jobbet mye det siste året for å ta sine egne følelser på alvor.

Blindsone

For å unngå å havne i situasjoner hvor han mister kontrollen, har Eirik Newth jobbet mye det siste året for å ta sine egne følelser på alvor.

– Jeg innså at jeg demper uro med mat. Da måtte jeg spørre meg selv: Hvordan kan jeg ta tak i den uroen? Jeg meldte meg på kurs i mindfulness og jeg har begynt å meditere hver dag. Jeg merker at det hjelper. Og det hjelper å snakke med andre som lider av det samme.

Newth legger også til at han har mobilisert den akademiske siden ved seg selv:

– Jeg har lest meg opp og skaffet meg kunnskap. Etter 30 år som fagbokforfatter, er jeg en rev på research. Likevel hadde jeg lenge en blindsone der. Jeg trodde jeg forsto dette med vekt, kosthold og trening. Likevel oppførte vekten min seg som en jojo. Jeg måtte innse at jeg har en spiseforstyrrelse. Og jeg er ikke i mål. Jeg oppdager stadig nye ting på denne reisen.

– Vil spiseforstyrrelsen følge deg hele livet, tror du?

– Jeg definerer meg ikke som frisk ennå. Men jeg er fornøyd med at jeg har klart å unngå store smeller under koronaperioden – en tid med lite aktivitet, mye utrygghet og god tilgang på mat. Nerdekulturen er jo en sosialt distansert kultur – og med sosial distanse forsvinner også den sosiale kontrollen. Det å spise lunsj hjemme er en større fallgruve enn å spise lunsj på jobben.

Sinnsro

Når han mediterer, benytter Eirik Newth seg ofte av den berømte sinnsro-bønnen til den amerikanske teologen Reinhold Niebuhr:

Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre,
mot til å forandre de ting jeg kan,
og forstand til å se forskjellen.

– Den har vært til stor hjelp. Jeg aksepterer min egen skrøpelighet og innser at dette er en livslang tilstand. Samtidig tar jeg tak i de tingene jeg kan. I motsetning til en alkoholiker som går på avvenning, er det jo ikke noe alternativ for en overspiser å bli totaltavholds fra mat.

Eirik Newth har derfor øvd inn noe han kaller mindful eating. Det handler om å stå imot fråteslysten og heller smake og nyte. Han tørrtrener bevisstheten hver morgen, slik at han skal være forberedt når det dukker opp situasjoner som må håndteres.

– Jeg kjenner fortsatt på matsuget, det er ikke blitt borte. Men jeg har fått teknikker til å mestre suget. Jeg klarer å regulere de triggerne som før dyttet meg utfor kanten. Jeg har en vekt som fremdeles ikke er sunn. Men jeg doper meg ikke vekk fra følelsene mine lenger.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.