Innenriks

Ei lyspære til besvær

Returselskapet RENAS frykter miljøgifter på avveie når Ola og Kari nordmann skifter til sparepærer.

- Det er om lag tre milligram kvikksølv i en lyspære. Når vi bruker førti til femti millioner lyspærer i året, kan det bli snakk om store mengder miljøgifter på avveie dersom det ikke tas hånd om på en forsvarlig måte, sier Gunnar Murvold, administrerende direktør i returselskapet Renas.

Kan være skadelig

Miljøhensyn førte til at glødepæren ble forbudt første september i år. Thomas Edisons lyse idé er nemlig svært lite energieffektiv: 80 prosent av energien som en gammel glødepære bruker, går til varme, og bare 20 prosent går til lys. Derfor er de fleste miljøorganisasjoner godt fornøyde med at det fra nå av er sparepærer som gjelder. I disse pærene går 80 prosent av energien til lys, og så kan ovnene ta oppgaven med å varme opp rom.

Nå advarer imidlertid returselskapet Renas om at sparepærer kan være mer til skade enn til gagn. I alle fall hvis de ikke tas hånd om på en skikkelig måte.

Kvikksølv er synderen

- Det er et tema som er underkommunisert, mener Gunnar Murvold i Renas.

Han sikter til det faktum at sparepærer inneholder kvikksølv - om lag 3 milligram, for å være presis. Kvikksølv er et grunnstoff som leder strøm, og brukes i alt fra varmeovner til måleinstrumenter og - ja, sparepærer.

Dersom kvikksølvet havner ute i naturen, kan det få dramatiske konsekvenser. Der kan det omdannes til organiske kvikksølvforbindelser, som særlig tas opp i fisk. Slike kvikksølvforbindelser er svært giftige og kan finne veien til enkelte matvarer, ifølge Folkehelseinstituttet.

- Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene vi har, og kan blant annet gi nyreskader og mentale forstyrrelser. Så det er ganske alvorlige ting vi prater om, sier Murvold.

Det betyr på ingen måte at du kommer til å ha huset fullt av lyspærer som vil gi deg mentale forstyrrelser. I normal drift er pærene helt ufarlige. Og dersom én pære skulle knuse hjemme hos deg, har du heller ingen ting å frykte, beroliger Murvold.

- Men som sagt: I Norge selger vi i dag 50 millioner pærer i løpet av et år. Og da kan det blir store mengder, sier Murvold.

Slurver med søpla

Men den gjengse nordmann er ikke vant med at lyspærer skal leveres inn. En undersøkelse som Norstat har gjennomført på vegne av Renas, viser at de fleste av oss vet lite om hvilke miljøhensyn som må tas når man skal kvitte seg med gamle lyspærer: Hver fjerde nordmann leverer brukte lyspærer i dagligvarebutikk, mens like mange kvitter seg med lyspærene hos kommunale avfallsmottak. Den resterende halvparten ender stort sett i restavfallet.

- Vanligvis er vi svært flinke til å levere inn produkter som har kvikksølv i seg. De fleste vet at et ødelagt kjøleskap eller en brødrister er spesialavfall. Men sparepærene er små, og de er en del av husholdningen. Da er det fort gjort at de havner i restavfall, og at de blir knust i prosessen, sier Pål Spillum. Han er seksjonssjef for for avfallsbehandling og grunnforurensning i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), og kan fortelle at også Klif ønsker større fokus på sparepærebehandling.

- På grunn av forbudet mot glødepærer, vil det helt sikkert vrakes flere sparepærer etter hvert, sier Spillum.

- Betyr det at miljøgevinsten ved å gå over til sparepærer, ikke er så stor likevel?

- Her er det to hensyn som må veies mot hverandre. På den ene siden sparer vi energi. På den andre siden inneholder de flere komponenter av farlig avfall. Men det store problemet oppstår først om avfallet kommer på avveie. Dersom man leverer det inn, og det blir forsvarlig tatt hånd om, er sparepærene miljøvennlige, slår Spillum fast.

Ikke i søpla!

Renas håndterer pærene ved å sende dem til et deponi i Sverige. Der knuses pærene, og kvikksølvet blir tatt hånd om på en forsvarlig måte.

Og Murvold vil ikke bare ha inn sparepærene - han vil ha absolutt alle lyspærer. Både glødepærer, lysstoffrør og sparepærer skal leveres inn.

- Man må ikke kaste lyspærene i søpla, understreker Murvold.

Alternativene for å levere inn pærene er flere: For eksempel er alle som selger lyspærer og andre lyskilder pålagt å ta imot denne type produkter når de ender som avfall. I tillegg tar alle kommunale avfallsmottak også imot lyspærer.

irene.thoresen.ronold@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen