Hvert år får 200-300 personer Kongens fortjenstmedalje. Her er det tryllekunstner Tore Torell som hilser på kong Harald under mottakelsen for medaljemottakere på Slottet i januar i år. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/NTB SCANPIX

Edel heder

Kongens fortjenst-
medalje hører vi stadig om. Men hva ligger til grunn for denne kongelige hederen?

Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin store arbeidsinnsats innen forskning, kan vi lese. Og han fikk overrakt Kongens fortjenstmedalje for det viktige arbeidet han gjorde for mennesker som trengte noe ekstra.

Sykepleiere, reisende, oppsynsmenn, gruvearbeidere, fjøsinspektører og frivillighetsarbeidere - hvert år blir 200-300 personer tildelt Kongens fortjenstmedalje. Men hva er historien bak kongens heder i edelt metall?

 

Lange tradisjoner

- I flere hundre år har det vært tradisjon i Europa å hedre mennesker med medaljer eller ordener, sier Sven Gj. Gjeruldsen, assisterende kommunikasjonssjef ved Slottet.

Da Kongens fortjenstmedalje ble innstiftet av kong Haakon VII i 1908, var det «fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv, og utmerket forhold i offentlig tjeneste» kongen ønsket å belønne. Lignende utmerkelser hadde eksistert også under kong Oscar II, men disse ble avviklet i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905.

- Kongens fortjenstmedalje går til mennesker som gjennom et langt liv har bidratt ekstraordinært utover sitt normale virke i norsk samfunnsliv. Etter at statuttene ble endret i 2012, blir det lagt større vekt på frivillig innsats enn 
yrkesliv, sier Gjeruldsen.

Også det gamle skillet mellom medaljen i gull og sølv ble forandret med nye statutter i år. Medaljen deles i dag ut i sølv, men statuttene åpner likevel for at gullmedaljen kan tas fram i ekstraordinære tilfeller.

 

Symbolsk makt

I dag står kongen for tildelingen av St. Olavs Orden, St. Olavsmedaljen, H.M. Kongens erindringsmedalje og Fortjenstordenen i tillegg til Kongens fortjenstmedalje.

- Kongen har en grunnlovfestet rett til å dele ut ordener, og dette er et område hvor kongen fortsatt kan utøve en symbolsk makt. Ordener er i seg selv symboler og en tydelig bildegjøring av kongemakt, sier forfatter Tor Bomann-Larsen.

Bomann-Larsen har på 2000-tallet skrevet kongebiografien «Haa­kon & Maud» i fem bind.

Hvert år mottar Slottet en rekke søknader fra mennesker som mener noen har gjort seg fortjent til Kongens fortjenstmedalje. Bare i september kunne 18 nye borgere henge på seg medaljen, som fysisk overrekkes av fylkesmenn og ordførere.

Alle medaljemottakere blir også invitert til Slottet for mottakelse hos kongen. Alle kan ta med seg en ledsager, og det blir gitt omvisning på Slottet. Det blir også tid til en prat med kongen. (NTB Tema)