Innenriks

Dropper skoledebatten

VALG: Skoledebattene er tilbake etter at de ble avlyst i 2011. Men fortsatt velger nesten halvparten av de 427 videregående skolene i landet å droppe debattene, til fordel for valgtorg.

I forkant av valget i 2011 ble skoledebattene avlyst, som en følge av hendelsene 22. juli. Det eneste innslaget av valgaktiviteter var valgtorg, hvor de forskjellige partiene hadde stands for å presenterte sine budskap. Ordningen med stands på valgtorg ble innført i 2011 etter at ungdomspartiene i kjølvannet av terrorhandlingene ble enige om å ikke avholde noen debatter dette året.

Men i år er skoledebattene igjen tilbake.

Viktig

Og partiene er mer kamplystne enn noen gang, for å få elevene til å stemme, og for å få dem til å bli interessert i demokratiske prosesser.

I år arrangerer 242 av 427 videregående skoler skoledebatt.

- Skoledebattene er viktige, fordi de er med på å gi elevene en demokratiforståelse. De får valget på nært på nært hold, og anledning til å sette seg inn i de forskjellige partiene. Skoledebattene får med seg alle, ikke bare de som er interessert i utgangspunktet, sier hun.

- Vi vil ha begge deler. Valgtorgene var noe nytt i 2011, og ga den største medlemsveksten i ungdomspartiene noensinne. Og de gir en annen nærhet til ungdomspartiene, sier Unge Høyre-leder, Paul Joakim Sandøy, til Dagsavisen.

Ved Elvebakken videregående skole, blir det ikke skoledebatter i år.

- Men det skyldes kun praktiske grunner, sier rektor Per Solli til Dagsavisen,

- Vi har for tida ingen store nok lokaler til et så stort arrangement. Og det blir for dyrt å leie et sted. Men vi hadde gode erfaringer med valgtorg ved forrige valg, og skal ha det i dag. Men ved neste valg er debattene tilbake, sier han.

Andre temaer

Mens valgsendingene på TV tar opp de store sakene som samferdsel, helse og eldreomsorg, er det ofte andre ting som opptar de unge.

- Det er skolene selv som velger tema for debattene, sier AUF-leder Eskil Pedersen, på vei til en skoledebatt i Hedmark.

De skolene som ikke har skoledebatt, har valgtorg hvor partiene får presentert seg.

- Det beste er en kombinasjon av disse to. Mange vil ikke rekke opp hånda og stille spørsmål i en sal full av andre. Da er det lettere å gå bort og stille spørsmål på valgtorget, sier Pedersen.

- Skolevalget er viktig, og skaper stemning i valgkampen. På skoledebattene kan vi snakke til elevene om saker de er opptatt av, på en måte som gjør dem interessert, sier Paul Joakim Sandøy.

I år er 425 av landets 427 videregående skoler påmeldt til skolevalget, som holdes 2. og 3. september.

Skolevalgene startet i 1989, og siden den gang har antall skoler som har deltatt ligget godt i overkant av 400. Noen skoler er blitt nedlagt, og noen har kommet til. I 1989 var det 137.468 elever som var påmeldt til skolevalget, mens tallet i år er 192.811 elever. Valgdeltakelsen ved siste skolevalg var på 77,7 prosent.

SV har på alle meningsmålinger vippet rundt sperregrensen, og det ser ikke lovende ut ved dette valget heller. SV har gått tilbake ved hvert skolevalg siden 2001, da partiet var valgvinner. I 2011 var tilbakegangen på 5,4 prosentpoeng sammenlignet med skolevalget i 2009, og partiet endte med rekordlave 4,9 prosent av stemmene.

tom.vestreng@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen