Ali Esbati.

Dragkamp mot mørke krefter

Ali Esbati kjente på Utøya-følelsen da meldingene om lastebil-angrepet tikket inn fredag ettermiddag. Han maner til samhold.

 

Ali Esbati, som representer Vänsterpartiet i den svenske nasjonalforsamlingen, var på Utøya 22. juli for snart seks år siden. Fredag var han på en minnestund i den svenske riksdagsbygningen da han mottok de første meldingene om lastebilen som hadde meid ned uskyldige mennesker langs Drottninggatan i Stockholm. Det tok en stund før det ble klart at Sverige var utsatt for et terrorangrep.

– Jeg tenkte at jeg måtte komme meg tilbake til mitt eget kontor. Og jeg ringte nære og kjære for å høre hvordan det sto til. Det gikk noen minutter før jeg forsto hvor stort det var. Og det er klart – det kom noen minner fra Utøya da jeg var der og fikk vite at det hadde skjedd noe i Oslo. Det gir en ekstra dimensjon, sier Esbati til Dagsavisen

Den kvelden skrev han en tekst på Facebook der han hyllet den svenske reaksjonen som solidarisk, medmenneskelig og varm.

«Jag hoppas så innerligt att detta inte förgörs av de mörka krefter som vill slå mynt av osäkerhet och rädsla, som vill sprida hat och myter, som vill åsidosätta rättssäkerhet och demokratiska kontrollmekanismer. Mot dem måste vi skydda det Sverige som etter dagens dåd har visats sig från sin bästa sida», skrev Esbati.

Les også: – Det er åpenbart at denne informasjonen vil bidra til unødig frykt

– Ikke ett spor

Han mener det allerede finnes tegn på at en – fra politiske skribenter, kommentatorer og i ulike miljøer på nettet – dels forsøker å koble dette tydelig til flyktningpolitikk, og dels krever mer overvåking.

– Det settes spørsmålstegn ved rettsstatlige prinsipper i antiterror-arbeidet. Men det er jo ikke rettsstatlige prinsipper lenger om en skal kunne bestemme når slike skal gjelde eller ikke, sier Esbati.

– En kommentator i Svenska Dagbladet skrev at dette er en eksistensiell kamp. Det er en språkbruk og en antydning som er veldig, veldig farlig, sier han.

– Både i Sverige og Norge kobles angrepet til flyktningpolitikk. Er det rett spor?

– Nei. Det er et faktum at det finnes krig, massedrap og samfunn som imploderer, og at det påvirker resten av verden. Det er en realitet at folk flykter. Men tanken om at vi kan beskytte oss mot terror ved å stenge ute alle som har flyktet fra terror, er absurd og antihumanistisk, sier han.

– Så trenger vi selvsagt rutiner, både i asylmottak og for samarbeid med politiet, slik at vi kan få en effektiv beskyttelse mot trusler som eksisterer. Men det er et feilspor å bare ville minske antallet flyktninger eller ville låse dem inn.

– Dersom flyktningpolitikken ikke er rett spor for å finne forklaringer på slike angrep – hva er rett spor?

– Det finnes ikke ett rett spor. Det er mer sammensatt. Nå har politiinnsatsen i dette tilfellet fungert veldig bra, men det finnes sikkert ting en kunne gjort bedre, eksempelvis på samarbeidet mellom det ordinære politiet og det hemmelige politiet. Mange av dem som er i søkelyset, befinner seg i begge miljøene. På sikt må en forhindre at slike miljøer blir skapt. Utenforskap kan skape grobunn for at en mottaker av radikalt tankegods ser vold som legitimt.

– Hva mener du årsaken er til at nettopp Sverige ble rammet?

– Sverige er en del av Europa og den vestlige verden. Det finnes mennesker som har en islamistisk voldsideologi, det er en realitet. Og det er et problem, fordi det er en politisk idé som peker fram mot at å bruke slik vold, er legitimt. Det fostrer denne typen terror.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Reaksjonære tiltak

Esbati avfeier forestillingen om at et lands nasjonale flyktningpolitikk fører til at det blir et terrormål. Forklaringen er langt mer sammensatt, og har rot i en ustabil global situasjon, mener han.

– Terrorister skal ikke få endre vårt levesett, sier vi gjerne her i den vestlige, liberale delen av verden. Men har den ikke likevel gjort det?

– Jo, i en viss grad har den det. Men det er fortsatt viktig å tenke at det ikke skal skje, og motvirke de tankene og tilfelle vi kommer over. Derfor er det ekstremt viktig ikke å automatisk ta til seg reaksjonære tiltak som begrenser vanlige menneskers frihet og skaper en kultur av daglig mistro.

– Det er slående at det er personer i rasistiske eller fremmedfiendtlige miljøer i Sverige som stikker seg ut i tilfeller som dette. I sine reaksjoner skinner det gjennom at deres sympati med ofrene er ganske påklistret, og egentlig ganske liten. Det som kommer fram er en viss entusiasme over at det endelig har skjedd i Sverige, slik at de kan få gjennomslag for sine politiske ideer. Det mener jeg er et tegn på at denne typen politiske miljøer som trives med redsel.

– Hva konkret sikter du til?

– Det er synlig i enkelte artikler på nett, og i kommentarfelter. Det forekommer i ytterkanten av Sverigedemokraterna, for eksempel. Jeg kan ane en viss «hva var det vi sa»-holdning. Det er rart, for det er ingen som har hevdet at slike ting aldri kom til å skje.

Les også: Sverige på prøve etter terroren

Rosereaksjon

Titusenvis av mennesker samlet seg i hjertet av Stockholm søndag for å minnes ofrene.

– Det som skjedde på Sergels torg minner om det som skjedde på rådhusplassen i Oslo 25. juli 2011. Hva forteller det deg?

– At det finnes mye godt og at det finnes vilje til samhold. Som det er verdt å ta vare på. Utviklingen viser at det finnes andre krefter som drar motsatt vei, og vi må regne med at det blir en dragkamp, sier han, og fortsetter:

– Men jeg vil synes det er interessant at det i Norge tok en tid før rosetog-idealet ble stilt spørsmål ved og undergravet. Her gikk det mye raskere, og det er allerede tydelig at det finnes folk på den ekstreme høyrekanten som mener denne reaksjonen var naiv og problematisk.

Kommentar: Kjære kolleger. Ærlig talt. Dette blir for dumt.