Hilde Haualand må bruke tegnspråk-tolk når vi snakker med henne på telefon fra Trondheim. Hun får et bilde av oversetteren opp på sin mobilskjerm, mens vi snakker med henne.

Døveforbundet opprørt over Navs tolketjeneste

Rapport avdekker rot, tekniske problemer og forskjellsbehandling.

 

Medarbeidersamtale på jobben eller vurderingssamtale for poden. Kanskje får man litt sommerfugler i magen? Ganske vanlige ting for de fleste av oss. For den døve er det verre. Han eller hun er avhengig av en tegnspråktolk.

Men hva om du ikke får tolk akkurat da, at tolken ikke rekker fram eller at vedkommende tolker deg feil.

I dag møter Navs ledelse Norges Døveforbund til et drøftingsmøte om tolketjenesten.

Arbeids- og sosialdepartementet fikk nylig tilbake en rapport fra det eksterne konsulentbyrået Agenda Kaupang. Den viser at det er mangel på brukerstyring, teknisk trøbbel, et tungvint bestillingssystem og vanskelig å få tolk på kveldstid og i helger. I tillegg er det dårlig ledelse og store lokale variasjoner.

Les også: Døve føler seg diskriminert av Nav

Avhengig av tolk

Hilde Haualand er postdok ved NTNU i Trondheim og er leder i tolkeutvalget i Norges Døveforbund. Da vi mailer henne for å avtale intervju, tar det litt tid. Hun må bestille tegnspråktolk. Intervjuet foregår ved at tegnspråktolken oversetter det jeg sier og Haualand ser det på egen mobilskjerm. Derfor drøyer det litt mer før hun svarer, enn det ellers ville gjort.

Hun forteller at Nav i praksis har monopol på tegnspråk-tolketjenesten. – Tolkene har få andre valgmuligheter om de ønsker å fortsette i yrket. Det gjør det vanskelig både for de døve og for tolkene selv å komme med kritikk. Mange av tolkene har Nav som eneste oppdragsgiver. De jobber frilans og har svært dårlige arbeidsbetingelser.

– Tolker med høy kompetanse får ikke bedre lønn enn de med lav kompetanse. Få er gode nok for kunnskapsbedrifter eller de stadig flere møtene der engelsk er ett av tolkespråkene.

– Bestillingssystemet er «hjemmesnekret», tungvint og tilfeldig. Jeg har ikke tall på alle de gangene vi brukere har oppdaget at det er ledige frilanstolker, mens vi har fått beskjed om det motsatte, sier Haualand.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Dårlig teknisk system

– I lengre tid har Nav fått kritikk for at man har et dårlig teknisk system. Hvorfor har man latt dette foregå så lenge?

– I Nav har vi hatt store endringer og vi har mange tekniske systemer, sier arbeids- og tjenestedirektør Kjell Hugvik i Nav. – De teknologisk utfordringene er større enn vi skulle ønske fra Navs side. Derfor må vi prioritere mellom våre tekniske løsninger.

– Allerede i 2008, i Tolkeutredningen, ble det pekt på at ledelsen av feltet er for dårlig og at regelverket praktiseres ulikt i de forskjellige regionene?

– Vi har møte med Døveforbundet i morgen og får høre deres synspunkter da. I Utgangspunktet skulle folk ha det samme rettighetene, men vi vet at dette praktiseres ulikt.

Les også: Nav tar kraftig selvkritikk

Upartiske

– I enkelte regioner, som i Sør-Trøndelag, skal tolkene informere ledelsen. Mange føler at tolkene ikke er upartiske?

– Tolkene må føle faglig trygghet å få gjort den jobben de er satt til å gjøre. Samtidig har Nav et samfunnsoppdrag fra Stortinget om at vi skal bruke våre ressurser til å få folk i jobb. Hugvik sier at rapporten viser at Nav leverer gode tjenester på de fleste hjelpemiddelområdene, men at tolketjenesten får kritikk. Vi ser nå på rapporten og kommer tilbake med våre anbefalinger.

– Men blir ikke dette bukken som passer havresekken? Hvis Nav skal granske Nav?

– Dette er en helt normal prosedyre. Departementet har bestilt en rapport fra direktoratet om hjelpemiddelområdet, sier Hugvik.

Han sier de nå skal se på den interne organiseringen, hente inn uttalelser fra Døveforbundet og la avdelingen for tekniske hjelpemidler og tilrettelegging uttale seg.

Les også: – Jeg tror det gir dem håp