Innenriks

- Domstoler bør få «psykose-ansvar»

Psykiater Randi Rosenqvist mener domstolene i framtida må ta et større ansvar for å avgjøre tiltaltes tilregnelighet i såkalte «gråsonesaker».

- I Norge har domstolene i stor grad fulgt de sakkyndiges rettspsykiatriske vurderinger i spørsmål om lovbrytere har vært psykotiske i gjerningsøyeblikket. Det er ukomplisert i de langt fleste saker hvor voldshandlinger begås av kaotiske, psykotiske personer som er enkle å diagnostisere. Vi må imidlertid erkjenne at det finnes gråsonetilfeller hvor psykiatrien ikke kan gi noe klart svar på om tiltalte er tilregnelig eller ikke, sier Rosenqvist.

Kan skape presedens

Rosenqvist regnes som en av landets mest erfarne rettspsykiatere. Den tidligere lederen av psykiatrisk gruppe i den Rettsmedisinske kommisjon, har selv gitt en medisinsk vurdering av Anders Behring Breivik på Ila fengsel, hvor hun er ansatt som psykiater. Hun har også vitnet i terrorrettssaken i Oslo tingrett.

I dag blir det kjent om påtalemyndigheten vil prosedere på om Breivik bør dømmes til tvungent psykisk helsevern, som utilregnelig, eller om aktoratet mener han bør dømmes til forvaring, som tilregnelig.

- Det jeg er mest spent på er hvilken betydning denne saken vil få for andre straffesaker og hvilke politiske reaksjoner som kommer i forhold til utilregnelighetsutredningen, og en eventuell styrking av det rettpsykiatriske miljøet, sier Rosenqvist.

Hun mener det bør komme endringer i straffelovens utilregnelighetsregler, i forhold til særreaksjonsreglene og strukturen på rettspsykiatrisk virksomhet.

- En person som blir funnet utilregnelig, har etter dagens regler ikke skyldevne og kan dermed ikke straffes for lovbruddet. Rettspsykiaterne får i oppdrag av retten å avklare om tiltalte var psykotisk, slik dette er definert i straffeloven, eller ikke. Domstolen bør få et klarere ansvar i de vanskeligste sakene, sier Rosenqvist.

- De typiske tilfellene er det ikke noen problemer med. Det er gråsonene som er uklart avgrenset. Der gir juridisk teori uttrykk for at psykiaterne skal kunne gi juristene svaret. Etter mitt syn er det nå på tide at juridisk teori tar inn over seg at det er noen få saker hvor vi ikke kan gi svar, og at domstolene i langt større grad vil bli nødt til å avgjøre tilregnelighetsspørsmålet.

Tre muligheter

Rosenqvist var i 2001 med i en lovkommisjon som utredet disse spørsmålene. Den leverte en innstilling som ikke ble fulgt opp av Justisdepartementet.

- I kommisjonen mente vi at psykiaterne skulle ha tre mulige konklusjoner på spørsmålet om tiltalte var psykotisk på tidspunktet for lovbruddet. Vi mente det i tillegg til «ja» og «nei», også skulle være mulig å svare: «vet ikke», eller «kanskje», og foreslo at gråsonen skulle være en kan-regel hvor domstolene måtte ta det fulle og hele ansvar for å vurdere, uten at rettspsykiatere dyttet i den ene eller annen retning, forteller Rosenqvist.

- Når de sakkyndige er usikre må domstolene ha en større plikt til å gjøre en vurdering ut fra rimelighetshensyn, og vektlegge ulike forhold som kan trekke i den ene eller andre retning. I disse gråsonetilfellene må det være en ærlig sak å gi uttrykk for at man som sakkyndig er usikker i tilregnelighetsspørsmålet.

Advokat Erik Keiserud, som leder Advokatforeningen, påpeker at domstolene må ta stilling til tilregnelighetsspørsmålet, også der hvor det er uenighet mellom de sakkyndige.

- Det man har en diskusjon om, er hvilken betydning tvil skal ha. Det kan være grunn til å se nærmere på dette i forbindelse med den gjennomgang av de sakkyndiges rolle i straffesaker, som nå vil bli gjort, sier Keiserud.

, sier Rosenqvist til Dagsavisen.

Mer fra Dagsavisen