Dom i Menneskerettsdomstolen: Vibeke og Ken får erstatning i barnevernssak

Norge er felt i ny barnevernsak i Menneskerettsdomstolen, men bare delvis. Dommen slår fast at omsorgsovertakelsen ikke var brudd på menneskerettighetene, men at Norge krenket foreldrenes rett til samvær med datteren.

Anne Myklebust Odland / FriFagbevegelse

– Det forundrer meg at vi tilkjennes full erstatning, men at dommen bare er en delvis seier, sier Ken Olsen.

Både han og samboeren Vibeke Morrissey er tilkjent 10.000 euro hver (ca 100.000 kroner) i erstatning fra den norske stat i tillegg til at saksomkostningene dekkes.

Dommen falt i dag: Norge er felt i nok en barnevernsak i Menneskerettsdomstolen, men bare delvis. Domstolen mener foreldrenes rett til familieliv etter artikkel 8 i Menneskerettskonvensjonen ble krenket når det gjaldt graden av samvær med datteren mens hun var plassert hos fosterforeldre. Domstolen har derimot kommet til at selve omsorgsplasseringen av jenta ikke var et brudd på artikkel 8.

(Saken fortsetter under bildet)

- Jeg er svært skuffet over at vi ikke vinner på at selve omsorgsplasseringen var en krenkelse av vårt familieliv, sier Ken Joar Olsen.

– Jeg er glad dommen tydelig viser at så begrenset samvær som vi hadde ikke er gangbart. Det er prinsipielt viktig for oss å vinne på det. Men jeg er svært skuffet over at vi ikke vinner på at selve omsorgsplasseringen var en krenkelse av vårt familieliv, sier Ken Joar Olsen.

Dommen er enstemmig.

Ble akuttplassert ni dager gammel

Foreldrene fortalte historien sin i Fontene i fjor.

Det var Lørenskog barnevern i Akershus som igangsatte barnevernssaken i januar 2015: Mor og datter ble hentet av politi og barnevern på barselavdelingen på Akershus universitetssykehus og kjørt til et familiesenter mot mors vilje.

Mor og barn fikk ikke fullført oppholdet, allerede da datteren var ni dager gammel ble hun akuttplassert. Hun ble flyttet i beredskapshjem og videre til fosterhjem på en annen kant av landet - først på hemmelig adresse. Tingretten stadfestet vedtaket om omsorgsovertakelse fra fylkesnemnda og utmålte samværet til å være fire ganger i året.

(Saken fortsetter under bildet)

To dager etter fødselen ble mor og barn hentet fra barselavdelingen og kjørt til et familiesenter. Ni dager gammel ble babyen akuttplassert i beredskapshjem.

I november 2016 klaget foreldrene til Menneskerettsdomstolen, både på vedtaket om omsorgsovertakelse og graden av samvær.

Da Fontene publiserte historien til Vibeke og Ken i mai 2018, hadde de nettopp fått jenta hjem etter tre års kamp i rettsvesenet. I mars 2018 opphevet Nedre Romerike tingrett vedtaket om at jenta skulle bo i fosterhjem. Selv om foreldrene fikk jenta tilbake, mente de det var prinsipielt viktig å opprettholde klagen på omsorgsovertakelsen og samværsutmålingen overfor Den europeiske menneskerettsdomstol.

– Min umiddelbare reaksjon er at dommen ikke er rettferdig. Det forbauser meg at domstolen kan komme til konklusjonen at omsorgsovertakelse og fosterhjemsplassering var riktig med tanke på at vi har fått jenta vår hjem. Jeg ser frem til å gå gjennom dommen med vår advokat, sier Ken Olsen.

Krenkelse med lite samvær

Domstolen uttaler at innblandingen i familielivet ikke har vært uforholdsmessig og at grunnene til at datteren ble tatt under barnevernets omsorg har vært relevant og tilstrekkelig. Altså ingen krenkelse. De kom til motsatt konklusjon på graden av samvær: Samværet foreldrene hadde med datteren var først begrenset til fire ganger i året, deretter seks ganger. Domstolen har lagt vekt på at det ikke kan gå lange perioder på uker og måneder dersom det skal være utsikter til å gjenforene en familie. Domstolen kritiserer at samværet, som ble fastsatt på et tidlig stadium, ble basert på antakelsen om at foreldrene ikke ville få datteren hjem.

– I barnevernloven står det at alle plasseringer skal være midlertidige. Jeg håper dommen gjør det tydelig at barnevernstjenester har et krav om å jobbe for at barn som flyttes ut av hjemmet skal tilbakeføres, sier Olsen.

I dommen går det også frem at myndighetene ikke har forklart hvorfor de mener det var mot barnets interesse å se foreldrene oftere. Det vises til de gode samspillene mellom foreldre og barn i samværene.

(Saken fortsetter under bildet)

Avtrykket av babyfoten er fra et av samværene foreldrene hadde med datteren.

Barnevernet var redd en voldelig far

Olsen hadde sonet en voldsdom fem år før han ble far. Det var én grunn for barnevernets bekymring.

– Forventer du en henvendelse fra barnevernet som behandlet saken deres nå når dom er avsagt?

– Med tanke på resultatet i dommen så gjør jeg ikke det. Jeg føler at de kan si «ser dere, vi gjorde det riktige da vi tok datteren deres». Det smerter meg litt, sier han.

Olsen forteller at han får henvendelser fra alle de store avisene og TV-kanalene om intervju. Han er glad det er stor interesse for barnevernssakene som behandles i Strasbourg.

– Jeg håper virkelig utfallet blir et bedre barnevern, sier han.

Aftenposten skrev denne uken at 30 til 40 babyer i Norge akuttplasseres hvert år, slik Ken og Vibekes datter ble. Det opprører ham. 

– Derfor skulle jeg ønske det var punktet om omsorgsovertakelse vi fikk medhold i. Denne dommen vil ikke gjøre noe med det forferdelige at svært mange nyfødte tas fra foreldrene. Dommen gir aksept for å bryte inn så tidlig. Jeg skulle heller bodd borte et år på hotell enn at babyen vår ble fjernet fra mammaen sin, sier han.

Han ønsker at flere ting endres i det norske barnevernet:

• Bruk av akuttvedtak må tas tak i. Ta heller en mistenkt overgriper ut av familien, enn å flytte ut et barn.

• Barnevernet bør todeles i et hjelpeorgan og maktorgan.

• Det må stilles like store krav til nye omsorgspersoner som til foreldrene.

Saken til Vibeke og Ken er den fjerde eldste i rekken av saker som har hopet seg opp mot Norge i Strasbourg. Etter at det ble klart at Strand Lobben-saken skulle behandles i storkammeret, ble andre barnevernklager mot Norge satt på vent. Totalt er det nå falt dom i fem norske barnevernssaker i Strasbourg.

I de fire tidligere dommene ble det konkludert med brudd på menneskerettighetene to ganger, og ikke brudd to ganger.

29 saker venter på behandling

  • Dette er den femte dommen i en norsk barnevernssak i Mennesrettsdomstolen.
  • Det gjenstår per i dag 29 norske saker til behandling.
  • De fleste av sakene gjelder de mest inngripende barnevernstiltakene, der båndene mellom foreldre og barn brytes helt eller delvis.
  • 11 saker gjelder adopsjon mot foreldrenes vilje.
  • 14 saker gjelder samværsnekt eller ulike grader av begrensninger i samvær etter at barnevernet har overtatt omsorgen.
  • 4 saker gjelder andre forhold, som akuttvedtak og opprettholdelse av omsorgsovertagelse.
    Kilde: Aftenposten