Dokumentér det dere gjør

- Etterprøvbar dokumentasjon har utelukkende fordeler og vil styrke rettssikkerheten, sier Asbjørn Rachlew til Dagsavisen.

Onsdag 8. februar avslørte Dagsavisen at ingen av de 36 timene rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby har snakket med Anders Behring Breivik er dokumentert på lyd eller video. Psykiaterne har kun notert for hånd. Breiviks påstand om at 80 prosent av alt som sto på de 243 sidene er latterlig oppspinn, lar seg altså ikke etterprøve.

9. februar skrev Dagsavisen at heller ikke de to nye sakkyndige, Agnar Aspaas og Terje Tørrissen, hadde til hensikt å dokumentere sine observasjoner av Breivik med lyd- eller videoopptak. Dersom Ila fengsel av sikkerhetsmessige årsaker ville overvåke Breivik, forlangte psykiaterne at lyden ikke ble tatt opp. Lydopptak ville angivelig forstyrre for Breiviks samhandling med omgivelsene.

- Hvorfor tror du psykiatere og rettspsykologer ikke vil ta opp samtalene sine på lyd- eller video?

- Det er vel det samme gamle argumentet garvede politietterforskere brukte da vi begynte med lydopptak av avhør for 10 år siden: De trodde kamera eller en lydopptaker vil ødelegge kommunikasjonen. Mange mente at de ikke ville få noen til å tilstå, sier politioverbetjent Asbjørn Rachlew - og legger til at det motsatte er tilfellet: Opptak bedrer mulighetene for kommunikasjon.

- Lytting og observasjon er en viktig del av kommunikasjonen i et intervju eller et avhør. Men å sitte og notere går hardt utover lyttingen. Det er heller ingen tvil om at den som foretar avhøret skjerper seg når det tas opptak som kan spilles av og analyseres etterpå. Opptak utvikler oss selv som avhørere, det profesjonaliserer oss, sier Rachlew.

2000 kurset i avhørsteknikk

Etter et prøveprosjekt med lydopptak av politiavhør, ble motstanden erstattet med entusiasme blant etterforskerne. Siden 2002 er 2000 politifolk kurset i avhørsteknikk der åpne spørsmål, fri forklaring og minnestimulerende teknikker står helt sentralt. Rachlew har kurset mange av dem, også instruktørene.

- Lyd- og videoopptak av avhør er et kjempegodt hjelpemiddel for politiet og rettsvesenet. Det vil det også være for rettspsykiaterne. Mitt inntrykk er at de synes tilgangen de får av oss til lyd- og videoavhør er kjærkomment - også i terrorsaken, sier Rachlew.

På stranda

Da bomben smalt i regjeringskvartalet 22. juli var han på stranda med barna sine i Telemark. Naboer fortalte om ungdommer som ble skutt på Utøya. Dagen etter ringte Grete Metlid, lederen av voldsavsnittet, til Rachlew og ba ham gå inn som faglig rådgiver under avhørene av Breivik. Samme natt avbrøt Rachlew sommerferien og kjørte til Oslo.

Tre etterforskere deler avhørene av Anders Behring Breivik mellom seg. Rachlew og resten av teamet følger med bak speilet i siderommet mens alt dokumenteres på video.

Der kan de komme med innspill på smartboard til avhøreren.

- Ikke noe av det som skjer holdes hemmelig for Breivik. Åpenhet og tillit er helt avgjørende for måten vi jobber på, sier Rachlew.

Lydopptak

Men om heller ikke de nye psykiaterne som skal observere Breivik forstår verdien av lydopptak, så gjør han det selv. Onsdag forkastet Høyesterett Breiviks anke over oppnevnelsen av nye sakkyndige. Da tverrvendte Breivik. Fra å nekte å samarbeide med psykiaterne, ville han likevel snakke med dem, under én ufravikelig forutsetning: At det ble tatt lydopptak av alle samtalene.

- Det virker som han har forstått at det kan være en fordel om alt han sier kan etterprøves - uten fortolkninger. Alle, også politiet, søker bekreftelser. Hvis jeg ble avhørt i en alvorlig sak, ville jeg stilt som betingelse at det ble tatt lydopptak. Skulle det være uenighet om hva som ble sagt, og hvordan ordene falt, er det bare å gå tilbake og sjekke, sier politioverbetjent Asbjørn Rachlew.

Han sier at det finnes mange eksempler hvor etterforskere ubevisst kan «plante» falske minner og påvirke hukommelsen til et vitne eller en mistenkt.

- Det kan være helt ødeleggende og i ytterste konsekvens produsere falske tilståelser som kan føre til at uskyldige dømmes. Vårt minne blir lettere påvirket enn vi faktisk tror - ikke minst hvis en mistenkt har sittet lenge isolert i varetekt. Hvor bevisst er de sakkyndige på den vitnepsykologiske forskningen? Hvis de ikke tar lydopptak, får vi aldri vite det. De ser at vi i politiet har forandret vår avhørsmetodikk. Nå er psykiaterne tilbake i den problemstillingen norsk politi ble beskyldt for på slutten av 90-tallet, det stilles spørsmål ved deres metode. Jeg ønsker utviklingen av det rettspsykiatriske arbeidet velkommen etter. Det vil styrke rettssikkerheten.